Jul i Norge

Flyet hjem ble 2-3 timer forsinket, og vi slapp ikke unna Maris symfoni denne gangen heller. Hun sovnet heldigvis etter hvert, men vi hadde ingen seng å legge henne i, så av flyturer vi kan huske, var denne blant de verste. Vegard derimot satt rolig og rundet Hakkebakkeskogen to ganger, så De Utrolige 2, ble trøtt og la seg til å sove. Det var dårligere stilt da vi kom frem og han meldte at han var kvalm midt i TaxFree’en. En snarrådig mor dro frem en pose av sekken som straks var full av flymat, og planen om å dra innom barnehagen ble skrinlagt. De av oss som ikke var født i fjor hadde planlagt julehjemturen bedre enn Mari, som ikke hadde noen gamle vinterklær å ty til. Hun ble dermed utkledd som kylling, da Halloween-drakten var det varmeste plagget vi fant i leiligheten før vi dro.

Vi gjorde unna litt gaveoverlevering på Oslo S før turen bar videre til Kråkerøy. Der fikk vi etter hvert et gledelig gjensyn med Volvoen, og som den slue sniken han er, utnyttet Ronny at de tilreisende fortsatt var på EST og frarøvet oss all gleden med å legge om til vinterdekk. Vi hadde noen dager på berget fulle av jetlag, og én dag med oppkast for Vegard sin del, før selveste julaften. Med 15 til bords var det klart for en tradisjonell Kråkeribbemiddag før arbeidet med å grave frem juletreet kunne starte. Klokken slo 05:00 før de siste sa seg ferdig med oppdraget. Dagen etter stod en utradisjonell ribbemiddag med den andre siden av familietreet for tur, og Vegard gjorde store øyne da det var snø i Sommerfjord. Mari forsto at det aller mest spennende foregår over ankelhøyde og debuterte på to fot.

Selv om Vegard hele tiden skulle ønske han var et år eldre, hadde vi en fin romjul innom Fredrikstad før turen gikk videre til Geilo. Der feiret vi nyttår med pinnekjøtt av lekreste sort, før vi måtte vende snutene tilbake til hovedstaden for at Vegard skulle få renovert passet sitt og Mari fylle på vaksinene sine. Forberedelsene til passtimen kunne knapt gått dårligere, men nå har vi i det minste et nytt pressmiddel om vi vil få ham til å gjøre som vi vil – nevner vi ordet fotoboks ser vi nå umiddelbart skrekken i øynene hans.

Takket være Julio hadde vi en leilighet for oss selv i Oslo ikke langt fra barnehagen, hvor Vegard smatt rett inn i rutinene fra første dag. Etter å ha gitt og fått haugevis med klemmer, fortalte han stolt hva han hadde drevet med i USA. Han var spesielt kry over å spille fotball og å ha basseng i bakhagen.

Vi fylte ellers kalenderen med diverse reunions, juletrefest, middagsbesøk, barsel-besøk, jobbing og jobbavvikling. Den årlige juletrefesten var igjen en suksess, og over 90 av våre nærmeste Wilhelmser var samlet. Bestemor/oldemor Evy er nå slått til tippoldemor i en alder av 77, og fordoblings-raten til Wilhelmsenene tatt i betraktning, spørs det om lokalene rommer oss neste år.

Omsider var det på tide å returnere, noe som krevde en omfattende ompakking. Vi fikk testet kapasiteten på vaskemaskinene til Kristina og loftet til Mumi og Bassen, og rasket med oss det vi syntes vi trengte. Lite visste vi om at det i Fort Lauderdale ikke var varmere enn en god vestlandssommer, og angret bittert på å ha lagt igjen langbukser og Maris kyllingdrakt. Den fantastiske kickstarter-tannbørsten Hallvard hadde ventet på siden 2017 endte også opp på loftet. Hvis du vil ha en tannbørste som ikke rengjør tennene, eller foretrekker å riste kjeven med en dirrende silikondings, er dette produktet for deg. PM Hallvard.

På flyturen tilbake fikk vi avkreftet at Maris flyhyl var en firegangs-forseelse, og gleder oss allerede til neste tur. Heldigvis er det noen måneder til, og de aller fleste i flyet var eldre og hylte mindre, så vi har et håp om at vi kommer dit en gang.