Nummer og kanari

Vi har ommøblert og fylt opp skapene med nødvendigheter fra Wal-Mart. Deilig å komme på plass, men vi var skuffa over å ikke finne en eneste Kathrin i noen av bagene våre. Etter en natt på håndklær var det digg å legge seg i den nå enda høyere senga (82cm) med skikkelig sengetøy (se foto, og merk at tarketten fortsatt mangler). Ellers har vi fellesvaflet frokost i lobbyen der vi bor, Hallvard har fått én måneds klarerings-sertifikat for tuberkulose (Sus er selvfølgelig godkjent på livstid), vi har fått busskort, student-ID og nye, amerikanske telefoner.

Ny adresse og telefonnr. er som følger:

2280 Kuhio Avenue

Honolulu, HI 96815

Room no: 1187 (se foto)

Susofon: +1-808-721-5763

Hallofon: +1-808-721-5764

E.T., hjem, telefon!

Ti etasjers reduksjon

I dag har vi flyttet inn på hybel, og dermed er det uvilkårlig slutt på de glade dagene med verandahopping og veggslikking. Men la oss begynne der vi slapp. Siden sist har dette skjedd:

Igår var det bli-kjent-samling med grilling i park. Der var en bråte skandinaver, og det ble bestemt at en del av oss skulle møtes ute etterpå. Ringrevene foreslo et sted med billig muggeøl. Dit dro vi, mens de rødhåra tyskerne trakk mot karaokeland. Etter en trivelig kveld var vi plutselig hjemme, og dagen derpå sto innflytting til hybel for tur. Ikke nok med det: det var også bursdag å feire.

Vi ble møtt av palme og smilesol (se foto), to uendelig stygge lamper (med skjell (se foto)), asbest i tak og blybasert veggmaling (som det derfor ikke skulle slikkes på - til gjengjeld kan vi slikke så mye vi vil på resten av inventaret). I tillegg fikk vi en advarsel om at vi vil bli bøtelagt hvis vi forlater bygningen via lanaien. Det skal vel gå greit, da vi bor i 11. etasje og bassenget er på motsatt side av bygningen. Stranda er det også litt for langt å hoppe til. Rommet er ikke altfor stort, men helt greit. Sengene er latterlig høye, komfyren slank og fin, og alt i alt tror vi vi kommer til å trives godt her. Bare vi får vekk lampene. Dessuten drømmer Sus om å begrave vegg-til-vegg-teppet under et lag med tarkett. Ellers har vi feiret Sus med tre-retters og Blue Hawaii. Nam nam.

Med det er vi gode og mette og trette nok til å klatre på køys. God lunsj til dere med live oppdatering, og god dag eller no til dere andre :)

Vi skal prøve å få lagt ut flere bilder wikiwiki.

ASAP, Zulu,

Da var vi framme. Hawaii ligger ikke mer enn én natt på hotell, tre tilnærmet identiske romantiske komedier, en burger og halve Beatles unna Norge. Svette og trette lusket vi omsider ut av flyet og ble møtt av alohas og lokale slabbedasker som fant det for godt å klage på kulden, der vi trasket rundt i om lag 298 Kelvin og godtet oss. OK. Vi ble deretter, av egen fri vilje, plassert på en buss, som for anledningen var gratis, og fraktet til Hawaiian Monarch Hotel hvor vi skal bo fram til Susanne blir voksen nok til å flytte inn på Ohia, 26. august. Monarken er en helt grei tostjerners luring. Det er ikke Hilton, men så står vi heldigvis ikke i fare for å støte på Paris heller. Med mindre hun er på Waikiki, for der er vi òg. Vannet er guffent, da det er minst 10 Kelvins varmere enn skikkelig vestlandsvann. Tvi. Den blågrønne tegnefilmfargen på vannet og den kritthvite sanden er også slikt dere burde bli kvalme av å tenke på. Det får være nok for nå. Bilder kommer nok.

Mahalo!

Honolulu.

Visum i boks :)

Da er så godt som alt på plass, 10 dager til avreise, og det begynner å sige inn at man fyker til paradis. Boplass blir Ohia Student Suites, mest sannsynlig i 14. etasje. Alt over 6.etg er trygt hvis det skulle komme en tsunami, også får vi håpe kakerlakkene holder seg nederst i bygningen. Ellers gjenstår det bare å pakke. Hva pakker man egentlig med seg for to år?