Mens støvet hviler

Sovesal én forsvant nesten fortere enn den oppsto, og nå sitter vi igjen ensomme og forlatt i en unaturlig stille leilighet - kun avbrutt av Abdul Mohammeds stadige gapskratting. Vi har nemlig rukket å venne oss til å være ni personer her, og det har vært riktig så trivelig. Faktisk så trivelig at vi gjerne skulle sett at samtlige ble igjen enda litt lenger, men da ville nok diverse sjefer der hjemme fått litt hetta. Så, for å stagge savnet, setter vi oss ned og mimrer litt:

Besøket hos elgen var en suksess, selv om samtlige var skjønt enige om at det hadde vært enda bedre dersom Ivar hadde vært med. Vi minnes også godt alle de typiske turist-aktivitetene vi foretok oss, som å traske opp Diamond Head, snorkle i Hanauma Bay, se på fisk og ananas på Dole-plantasjen, mens Ole snek i labyrint, og selvsagt alle disse paddene som skjøt opp som paddehatter hvor enn vi var. Vi hadde gledet oss til å vise våre gjester den fine Papa'iloa Beach, bare for å se at den var besudlet med 5 skilpadder som ikke hadde noe bedre fore enn å ligge og slenge. Som alle værmeldingjunkies har fått med seg, var det til tider svært strek vind den tiden vi tilbragte på O'ahu. En morgen blåste det så mye at selv haiene gikk i skjul, og på den obligatoriske turen rundt øya fikk vi sett mer enn vanlig ettersom det var umulig å stoppe og legge seg på noen strender uten å bli sandblåst. En vindfull dag tok Linda på seg rollen som gruppens klovn og lot seg svimeslå av en dårlig forankret og forblåst luke. Heldigvis klarte hun seg uten ambulansen hun ble tilbudt av forbipasserende og tilsynelatende også uten for store varige skavanker.

For oss var høydepunktene få, men utvalgte. Vi likte spesielt godt kvegfarm- og filmomvisningen på Kualoa Kvegfarm som vi kun har vært på én gang før. Dessuten var det moro å få vist frem downtown og skoleområdet. De tilreisende derimot, lot til å sette mer pris på padlingen i Kailua, snorkling ved el-stranden samt kanosurfing og vanlig surfing i Waikiki. Men dette er selvfølgelig bare spekulasjoner fra vår side. Kan f.eks. hende Trond satte mest av alt pris på tiden vi tilbragte i leiligheten, på bussen eller på hans favorittkro Hawaiian King, selv om han ga uttrykk for at så ikke var tilfelle. Hva vet vi? Boy, you're a liar.

Ellers gikk dagene med på å spille beachvolley og seile katamaran i pøsende regnvær, kjøre frem og tilbake til flyplassen, stappe i oss ostekaker og dra på shopping. Tusen takk for besøket og at dere alle var med på å gjøre det så superdupert som det ble. Nå er det som tidligere nevnt uvanlig stille, og vi prøver å få unnagjort det vi kan av skolearbeid før neste pulje besøkende kommer. Dette skulle imidlertid vise seg å holde hardt, da Katrine fikk en ny Michael på besøk allerede ikveld. Tønna og Tøsene kommer i snitt om en uke, og vi håper de gleder seg like mye som oss.