Takk for meg

I den tidligere nevnte besøkspausen vår gjorde vi læktier dagen lang og virket på Katrines gjest som verdens kjedeligste romkamerater. Med unntak av en tur til Fort deRussy for å arrangere ANSA Hawaiis første aktivitet; grilling og stand-up padling, tilbrakte vi som vanlig dagene foran hver vår PC. Eller det er forresten ikke helt sant, ettersom Susannes råtne PC ble med Linda og Sigrun hjem for å bli fikset. Men etter en del ferdigskrevne oppgaver og vel overstått midtsemester-eksamen, var det duket for besøk av de tre T'ene; Tyvaktige Tonje, Traktor-T og Tadeleine, som utgjorde Tøsene, og senere sluttet også Torstein seg til følget i rollen som Tønna.

Det første som stod på planen var snorkling i ugreie bølger på Electric Beach og rundtur på sør-østkysten i stiv kuling og relativt kalde og gufne forhold, sammen med ANSAs trivelige studentprest, Anne, som tilfeldigvis var på øya. Vi syntes det passet bra å ha en Anne med på turen, og siden vi snakker om Anne synes vi også det passer bra å gratulere med reproduksjon der i gården. Selv om Tøsene hadde skikkelig askeflaks, var været så som så de første par dagene, så hotellrommet fikk over middels slitasje pga. depresjoner. Heldigvis hadde Tønnen pakket rikelig med solskinn i rompetasken, så med ham på plass kunne vi nyte fine turer til blant annet Kailua, Mokuleia, Diamond Head og Halona Bay. Vi fikk også konstatert at det kan være umulig å finne parkering på Hanauma Bay, og fikk derfor skånet Torstein for denne opplevelsen.

Tønna landet nemlig på fredag og ble dratt rett med på kjegle-kalas hos Majas lagervenner. Siden han kom direkte fra konferanse i Seattle, slapp han unna det største jetlag-sjokket. Vi fikk alle oppleve det flotte NaHoku II-seilaset ut fra Waikiki, med påfølgende besøk hos den spanske frosken. Tøsene hadde spottet Brian i Backstreet Boys på milelang avstand i Los Angeles, og snakket ikke om annet enn å ha møtt ham siden. Dermed var det rett og rimelig at alle jentene skulle synge Bakgateguttas hit "I want it that way" da karaoken ble satt igang.

Tøsene hadde fått kloa i snasen kåk, som ikke bare var lekker innvendig, men også ovenpå. Som seg hør og bør for bygninger på over 30 etasjer, hadde arkitekten vett nok til å plassere badebasseng og jacuzzi på taket. Dermed kunne man la seg skolde i vann som farget omgivelsene grønne eller plaske ubekymret rundt med god utsikt til alle kanter. Fra vårt høye basseng kunne vi klekke ut de lekreste planer. En av disse var å kaste våre gjester til haiene, noe vi hadde planlagt før uten videre hell. Heller ikke denne gangen skulle det gå som smurt, så for å bøte på skaden hoppet vi ikke fallskjerm, men dro istedet på nudiststrand. Her kunne vi more oss med våre flunkende nye bodyboards i små bølger, mens de andre strandgjestene spradet rundt i keiserens svømmedrakter og så ut til å trives med det.

Et par dager senere hadde vi gleden av å få bilen proppet full av ANSA-medlemmer vi hadde slumpet til å bli kjent med i Nashville. Denne gangen var haigudene på vår side, og alle unntatt trøndere og fastboende fikk seg en svingom i buret. For å fortsette i ekstremsportsporet valgte vi å dra videre til nærmeste flyplass hvor de besøkende fikk valget mellom fallskjermhopping eller -dropping. De fleste valgte sistnevnte, men våre ANSA-venner satt som to brede glis hele veien tilbake.

Ellers gikk dagene med til japansk rullett, snorkling på electric beach, grilling og SUP i parken og andre aktiviteter de besøkende kunne bli med på om de ville. Alle ville på Kokua Festival som fant sted på stedet der vi skal traske over scenen med tøvete hatter og kapper om et par uker. På festivalen var heldigvis scenen forbeholdt musikere som Jack Johnson, Ziggy Marley, Taj Mahal, Jake Shimabukuro og Anuhea - i motsatt rekkefølge. Dette var selvsagt storslagent, selv om Torstein benyttet anledningen til å klage på at Bruddah Iz var fraværende. Heldigvis fikk han stilnet savnet da to lokale trubadurer spilte Iz-hiter på bestilling på Duke's senere på kvelden.

Dagen etter hadde Torstein fått nok og ville hjem. Vi fikk narret ham med på en siste utflukt, og var nær ved å bevilge ham et par ekstra uker ferie ettersom vi brukte tiden han trengte til å pakke på eskimoruller og venting på innstilte busser i Kailua. Med én times mindre margin rakk han allikevel flyet og dro avsted mot New-Reykjavik aka Glasgow.

Mens Tønna var på vei tolv timer frem i tid, hadde Tøsene enda 5 dager igjen i flippfloppland - fylt til randen med bloggbare events som dere får lese om i neste innlegg. I mellomtiden sitter vi alene tilbake, bare oss og Katrine, og spiser romantiske tremannsmiddager hver eneste dag.