Revolusjon

Roadtripen er i gang, og for å slippe alskens tøvete Hawaiireferanser har vi besluttet å endre bloggen. For dere som leser bloggen betyr dette at bloggen ser annerledes ut enn den gjorde før, og dersom du har printet ut samtlige innlegg og limt dem inn i et album får du et problem siden omslaget neppe matcher fargene på innlegget lenger.

Dessuten har vi lagt til noe og fjernet noe. Det har vi gjort helt øverst for at dere skal se det. Når vi beveger oss rundt, oppdaterer vi posisjonen vår på kartet. Skulle det hende noe spennende, som at vi ser en rar hund e.l. kan dere glede dere over lynraske oppdateringer på denslags også fra feeden vi kan mate fra mobilene. Det er med andre ord lagt godt til rette for at de som er voldsomt opptatt av hva vi til enhver tid driver med skal få tilfredsstilt behovene sine.

Forøvrig har vi det fint i Seattle, men kommer tilbake med mer utførlig rapport senere.

A hui hou Hawaii

Det er ikke lett å reise fra Hawaii. Audun gjorde et tappert forsøk den dagen han hadde billett, men måtte dra tilbake fra flyplassen med uforrettet sak. Det er riktignok ikke det verste stedet å sitte fast, men litt ergelig er det jo når man er forberedt på å reise. Ekstradagen slo han i hjel med bilselging o.l., før han endelig kom seg avgårde morgenen etter.

Tilbake satt vi med tom leilighet og noen dager å slå i hjel i solen. Vi forsøkte oss på å bestige det høyeste fjellet her på øya, men måtte gi oss før vi hadde startet ettersom et kornfirma ble grinete når vi tråkket gjennom eiendommen deres. Som erstatning for Ka'ala, bestemte vi oss for å gå en annen hike som var langt kortere, men også her gikk planene i vasken. Etter ca. ti minutter til fots gikk vi tom for sti, men besluttet å fortsette der vi trodde stien gikk. Vi banet oss vei gjennom jungelen og hørte villsvingrynt på alle kanter, bare for å ende opp der vi hadde startet. Vi ble enige om at det tydeligvis ikke var dagen for å hike, og dro heller til Waimea Bay for å slappe av på stranden og bade med delfinene som skulle være der. Det var de ikke.

Ellers benyttet vi gårsdagen til å ha en liten avskjeds-pâ'ina med Eddie, Ben, Ann Kathrin og Katie. Vi suppet, bollet og sippet, og hadde det riktig hyggelig. Nå nærmer avreisen seg med stromskritt, og med mindre vi har like flaks som Audun befinner vi oss i Seattle senere i kveld. Det blir rart. Før den tid må vi pakke, rydde, få advanced dykkersertifikat og nette ned nettet. Mette henter oss klokken tolv, og vi er ikke i tvil om at vi får timene til å gå.

Det hadde vi helt rett i. Vi fikk ikke engang tid til å legge ut dette innlegget, men nå sitter vi søvnløse i Seattle midt på natten og blogger i vei.

Sol, sommer og avreiser

Nå er graduation overstått, selv om ikke skolen er det helt ennå. Vi regner med at alle satt benket foran live-streamen og fulgte spent med mens tårene sprutet den 20.mai. Det var iallefall en artig dag (til tross for mye venting), med teite hatter, kapper og blomsterkranser. Vi holdt det selvsagt gående til langt på natt, og rakk såvidt å sove i tre timer før Erik hamret på døren. Han fikk tidenes dårligste velkomst; kun en grøtete beskjed om hvor sofaen og doen var før vi gikk og la oss igjen, men med lommene fulle av sjetonger tok han det med et smil.

Like etter at Erik kom, hadde Petter og Hege fått nok, og knabbet med seg en koffert og dro. Dermed frigjorde de gulvplass som Erik ikke trengte siden sofaen var bedre enn noe annet han kunne huske å ha sovet på. Besøket forøvrig gikk med til å prøve vindløs kiting i Kailua, vandre rundt på toppen av et fjell, falle ut av et fly, feste på North Shore og sandbar, samt bedrive andre standardiserte besøksaktiviteter. Deretter reiste han sin kos, og tok sannelig med seg en koffert han også. Med flyplassankomst 40 minutter før flyturen gikk tilbake til Oslo, fikk vi igjen vist at man kan stole på flaksen.

Samtidig med, og etter at, Erik var på besøk, har vi hatt en del å gjøre med Marita og Peters gode venner som jobber og studerer i Houston, Sverre og Sofie. De snakket dansk og var blant annet med på å slenge seg ut av flyet og vandre i fjellheimen. Dessuten intervjuet og fotograferte halvparten av dem halvparten av oss pluss Maria, mens de andre halvpartene holdt utstyr og søkte ly for regnet. Siden intervjuet ikke foregikk over Skype, har vi ingen formening om hvordan det gikk. De var iallefall veldig trivelige folk, og det var greit med litt påfyll nå som alle driver og forlater øya.

Til den uobservante leser kan vi informere om at graduation og siste skolefag er ensbetydende med at oppholdet går mot slutten. Dermed tynnes det ut i rekkene, og vi har måttet si farvel til nesten alle unntatt Audun, som forøvrig har steppet inn som Katrinesubstitutt. Han har på papiret bodd her lenge nok til at det var på tide at han flyttet inn. Det er slett ikke hyggelig at folk drar, men vi trøster oss med at vi ser mange av dem igjen i Skandinavia, Costa Rica, Las Vegas, Kypros/Kanada, og hvorenn disse skrullingene vi har møtt her borte kommer til å ende opp. Vi får fylle opp reisekassa når vi begynner å jobbe i august. Det har seg nemlig slik at vi har takket ja til hvert vårt jobbtilbud, og det er vi fornøyde med.

Men før den tid bærer det 15.juni avsted til Seattle. Deretter er hendelsesforløpet uvisst, bortsett fra at vi skal møte en viss kypriot i Vegas 29.juni. Kom gjerne med tips til severdigheter man ikke bør gå glipp av på ferden. Forøvrig er vi glade for at vi slipper å drasse på kofferter med skrot og to digre surfbrett, så takk til dere hjelpsomme besøkende koffertbærere og surfbrett-transportører.