Nå er graduation overstått, selv om ikke skolen er det helt ennå. Vi regner med at alle satt benket foran live-streamen og fulgte spent med mens tårene sprutet den 20.mai. Det var iallefall en artig dag (til tross for mye venting), med teite hatter, kapper og blomsterkranser. Vi holdt det selvsagt gående til langt på natt, og rakk såvidt å sove i tre timer før Erik hamret på døren. Han fikk tidenes dårligste velkomst; kun en grøtete beskjed om hvor sofaen og doen var før vi gikk og la oss igjen, men med lommene fulle av sjetonger tok han det med et smil.
Like etter at Erik kom, hadde Petter og Hege fått nok, og knabbet med seg en koffert og dro. Dermed frigjorde de gulvplass som Erik ikke trengte siden sofaen var bedre enn noe annet han
kunne huske å ha sovet på. Besøket forøvrig gikk med til å prøve vindløs kiting i Kailua, vandre rundt på toppen av et fjell, falle ut av et fly, feste på North Shore og sandbar, samt bedrive andre standardiserte besøksaktiviteter. Deretter reiste han sin kos, og tok sannelig med seg en koffert han også. Med flyplassankomst 40 minutter før flyturen gikk tilbake til Oslo, fikk vi igjen vist at man kan stole på flaksen.
Samtidig med, og etter at, Erik var på besøk, har vi hatt en del å gjøre med Marita og Peters gode venner som jobber og studerer i Houston, Sverre og Sofie. De snakket dansk og var blant annet med på å slenge seg ut av flyet og vandre i fjellheimen. Dessuten intervjuet og fotograferte halvparten av dem halvparten av oss pluss Maria, mens de andre halvpartene holdt utstyr og søkte ly for regnet. Siden intervjuet ikke foregikk over Skype, har vi ingen formening om hvordan det gikk. De var iallefall veldig trivelige folk, og det var greit med litt påfyll nå som alle driver og forlater øya.
Til den uobservante leser kan vi informere om at graduation og siste skolefag er ensbetydende med at oppholdet går mot slutten. Dermed tynnes det ut i rekkene, og vi har måttet si farvel til nesten alle unntatt Audun, som forøvrig har steppet inn som Katrinesubstitutt. Han har på papiret bodd her lenge nok til at det var på tide at han flyttet inn. Det er slett ikke hyggelig at folk drar, men vi trøster oss med at vi ser mange av dem igjen i Skandinavia, Costa Rica, Las Vegas, Kypros/Kanada, og hvorenn disse skrullingene vi har møtt her borte kommer til å ende opp. Vi får fylle opp reisekassa når vi begynner å jobbe i august. Det har seg nemlig slik at vi har takket ja til hvert vårt jobbtilbud, og det er vi fornøyde med.
Men før den tid bærer det 15.juni avsted til Seattle. Deretter er hendelsesforløpet uvisst, bortsett fra at vi skal møte en viss kypriot i Vegas 29.juni. Kom gjerne med tips til severdigheter man ikke bør gå glipp av på ferden. Forøvrig er vi glade for at vi slipper å drasse på kofferter med skrot og to digre surfbrett, så takk til dere hjelpsomme besøkende koffertbærere og surfbrett-transportører.
Like etter at Erik kom, hadde Petter og Hege fått nok, og knabbet med seg en koffert og dro. Dermed frigjorde de gulvplass som Erik ikke trengte siden sofaen var bedre enn noe annet han
kunne huske å ha sovet på. Besøket forøvrig gikk med til å prøve vindløs kiting i Kailua, vandre rundt på toppen av et fjell, falle ut av et fly, feste på North Shore og sandbar, samt bedrive andre standardiserte besøksaktiviteter. Deretter reiste han sin kos, og tok sannelig med seg en koffert han også. Med flyplassankomst 40 minutter før flyturen gikk tilbake til Oslo, fikk vi igjen vist at man kan stole på flaksen.Samtidig med, og etter at, Erik var på besøk, har vi hatt en del å gjøre med Marita og Peters gode venner som jobber og studerer i Houston, Sverre og Sofie. De snakket dansk og var blant annet med på å slenge seg ut av flyet og vandre i fjellheimen. Dessuten intervjuet og fotograferte halvparten av dem halvparten av oss pluss Maria, mens de andre halvpartene holdt utstyr og søkte ly for regnet. Siden intervjuet ikke foregikk over Skype, har vi ingen formening om hvordan det gikk. De var iallefall veldig trivelige folk, og det var greit med litt påfyll nå som alle driver og forlater øya.
Til den uobservante leser kan vi informere om at graduation og siste skolefag er ensbetydende med at oppholdet går mot slutten. Dermed tynnes det ut i rekkene, og vi har måttet si farvel til nesten alle unntatt Audun, som forøvrig har steppet inn som Katrinesubstitutt. Han har på papiret bodd her lenge nok til at det var på tide at han flyttet inn. Det er slett ikke hyggelig at folk drar, men vi trøster oss med at vi ser mange av dem igjen i Skandinavia, Costa Rica, Las Vegas, Kypros/Kanada, og hvorenn disse skrullingene vi har møtt her borte kommer til å ende opp. Vi får fylle opp reisekassa når vi begynner å jobbe i august. Det har seg nemlig slik at vi har takket ja til hvert vårt jobbtilbud, og det er vi fornøyde med.Men før den tid bærer det 15.juni avsted til Seattle. Deretter er hendelsesforløpet uvisst, bortsett fra at vi skal møte en viss kypriot i Vegas 29.juni. Kom gjerne med tips til severdigheter man ikke bør gå glipp av på ferden. Forøvrig er vi glade for at vi slipper å drasse på kofferter med skrot og to digre surfbrett, så takk til dere hjelpsomme besøkende koffertbærere og surfbrett-transportører.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Vi liker feedback.