Etter de språklige utfordringene dagen i forveien, forlot vi de kauderspråklige og vendte oss mot Jesus. Han holder til på toppen av en 700 meters knaus, og måler selv ca. 40 m på steinelesten. 
Vi lusket opp gjennom tett djungel og hørte vrål fra ymse krek rundt oss. Parkvesenet var ute og ryddet sti, så det var heldigvis lite farlige animaler å spore på vei opp. Men ikke før hadde vi lagt stirydderne bak oss, var det ikke råd å spise banan uten at horder med aper svermet rundt oss og ville ha sin del av kake-ingrediensene. Ribbet for gul, skrellbar frukt, kom vi omsider til et fabelaktig utsiktspunkt som raskt skyet til, og vi gikk de siste få meterne til snekkerens pidestal. Der var det en og annen annen turist, men vi fikk da tatt et par fotos. På vei ned bestemte vi oss for å bli semilurt av taxiselskaper og møtes for å spise hos storegris senere. Vi valgte grisested basert på utsikt, uten å ta i betraktning at solen går ned en gang utover kvelden. Dermed ble vi sittende i stummende mørke og nyte en imaginær utsikt mens vi proppet trutene fulle av alskens kjøtt. En av kelnerne tok ikke et nei for et nei, og var klar for å prakke på oss både nebb og haler. Nadja fikk nok og ytret 'shit, pommes frittes - det er grisekrise', og sendte den forsmådde servitør avgårde. Dermed ble vi sittende og godta mat fra alle unntatt den nebbete ungservifolen, som gang på gang ble sendt tilbake med uforrettet sak, mens brassa ved bordet gebrokket verdens minst nyttige fraser i hans retning.
Vi lusket opp gjennom tett djungel og hørte vrål fra ymse krek rundt oss. Parkvesenet var ute og ryddet sti, så det var heldigvis lite farlige animaler å spore på vei opp. Men ikke før hadde vi lagt stirydderne bak oss, var det ikke råd å spise banan uten at horder med aper svermet rundt oss og ville ha sin del av kake-ingrediensene. Ribbet for gul, skrellbar frukt, kom vi omsider til et fabelaktig utsiktspunkt som raskt skyet til, og vi gikk de siste få meterne til snekkerens pidestal. Der var det en og annen annen turist, men vi fikk da tatt et par fotos. På vei ned bestemte vi oss for å bli semilurt av taxiselskaper og møtes for å spise hos storegris senere. Vi valgte grisested basert på utsikt, uten å ta i betraktning at solen går ned en gang utover kvelden. Dermed ble vi sittende i stummende mørke og nyte en imaginær utsikt mens vi proppet trutene fulle av alskens kjøtt. En av kelnerne tok ikke et nei for et nei, og var klar for å prakke på oss både nebb og haler. Nadja fikk nok og ytret 'shit, pommes frittes - det er grisekrise', og sendte den forsmådde servitør avgårde. Dermed ble vi sittende og godta mat fra alle unntatt den nebbete ungservifolen, som gang på gang ble sendt tilbake med uforrettet sak, mens brassa ved bordet gebrokket verdens minst nyttige fraser i hans retning.
Resten av kladden fører vi inn senere, siden vi nå må avsted for å rekke buss til Angra dos Reis og båt videre til Ilha Grande. Ate!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Vi liker feedback.