Du vil ikke tro hva kinefois betyr!

Så er vi for en stakket stund kun oss fire igjen i leiligheten. Farmor har returnert til kalde nord, mens Cruisetina cruiser i Karibien. Før de besøkende ankom, rakk vi å presse inn årets siste kirkesang og kjøre ut til flyplassen for å hente dem. Siden de ankom dagen før thanksgiving, hadde Snapchat påspandert seg «The busiest travel day of the year»-filter. Med nyspissede albuer kom allikevel de reisende damene seg fra flyet til bilen på rekordtid. Tilbake i leiligheten briljerte Susanne med kokkekunstene og disket opp med amerikansk grændis. Bedre var det dagen etter, da vi etter en bassengfylt formiddag dro avgårde til ettellerannet sted vi aldri hadde vært på for en ganske dyr thanksgiving-buffet. Mer eller mindre takknemlige spiste vi restauranten tom for kalkun, som viste seg å være en katastrofe for sentankomne amerikanere som krevde pengene tilbake og kalkun på såret fra hovmesteren idet vi vagget ut. I tillegg forlot vi bordet med rester tilsvarende minst to fullvoksne kalkunhanner liggende igjen på bordet.

Dagen derpå hadde vi ladet kredittkortene for å gå bananas på svartfredag. For å slippe unna de voldeligste køene, slo vi i hjel noen timer ved bassenget før vi satte kursen mot Sawgrass Mills Mall. Kilometervis før vi så senteret, stod biler parkert langs veiene på alt som ikke var farbar vei, og etter en snau time med bilskuing, mistet vi motet og stålsatte oss for Cyber Monday. Skuffet over manglende røverkjøp, trøstespiste vi istedenfor ostekake hele kvelden, akkompagnert av Maris trofaste hyl.

Vegard på sin side har vært lykkelig for sin roommate, og produserte hodefotinger og annen kunst over en imaginær sko. Både farmor og tante fikk lekt fra seg, og vi fikk flere hylende middager med Mari ved alle våre stamsteder i byen.

Ellers var dagene fylt med oppdagelsesferd til Miami og utforsking av South Beach, kanalsafari, sumptur og julegateåpning på Las Olas Boulevard. Julegateåpningen var et populært arrangement, men heldigvis slapp vi å parkere siden vi bor like i nærheten. Vi overhørte flere omtale det som stroller hell, og beskrivelsen var ikke helt unøyaktig. I tillegg til masse folk, var der grønne, glitrende trær (god dag), julekor og silver bells som fortsatt ringer i ørene. Av de mer spektakulære attraksjonene, var en akeknaus med tilsynelatende ekte snø, snøkanoner i vinduer med tilsynelatende falsk snø, og hoppeslott etc. Selvfølgelig hadde de fleste kledd seg for anledningen og gjorde sitt beste for å spre julestemning. Det skal godt gjøres å ikke bli juleglad av temperaturer under 25 grader og 2cm mellom hvert jule-lys og -person.

I løpet av besøket var vi på stranden i Fort Lauderdale mer enn vi har vært resten av oppholdet til sammen. Vi fikk også sett frokosttilbudene rettet mot turister (antar vi), og slo til på bunnløs mimosa etterfulgt av fotoshoot med papegøye og en rekke andre glemte minner. Heldigvis husket vi å ta med sjåfør og barnevakt.

Idet farmor forsvant gjennom sikkerhetskontrollen, landet familiene Nordtug og Kvamme, og Cruisetina ble innhentet av realitetene i form av to barn og samboer - ferien før ferien var herved over.

Siden kanalsafarien vi var på tidligere i uken var såpass vellykket, ønsket vi å gjenta suksessen med de nyankomne. Det var lite fristende å plassere Mari i en desibelfremmende redningstvangstrøye igjen, så denne gangen bar det avsted på en større båt. Også her så vi byen fra en annen side, med fokus på millionærhytter langs kanalene og tilhørende yachter i cruiseskip-klassen. Den store båten eide også en øy med alligatorer og diverse eksotisk fauna. Overveldet av rikmannsboliger og sjøliv, valgte vi å komme ned på jorda igjen med et besøk på en av byens puppeorienterte restauranter etter båtturen. Mari fikk vann i munnen av servitrisene, og med 6 barn skilte vi oss bittelitt ut fra resten av klientellet.

Deretter bar det avgårde på cruise for de tilreisende, mens vi ble tvunget tilbake til den harde hverdagen. Varmen i bassenget har kommet tilbake og det har blitt varmere i været, så alt er igjen ved det vante.