Advent i Orlando

Så var alt ved det vante igjen. Bortsett fra at været tilsier at vi bor på prærien i Canada fremfor tørrlagt sump – vi har sett temperaturer helt nede i 11 grader. Brrr… Vi fyrer så godt vi kan med AC og drømmer oss tilbake til peis og ulltøfler i Norge. Når det er sagt, drømmer vi oss ikke tilbake til å leve fra koffert til hånd på sofaer rundtom. Nærmere bestemt Orlando – Fort Lauderdale – Miami – Oslo – Fredrikstad – Sandefjord – Fredrikstad – Geilo – Oslo – Fredrikstad – Skjeberg – Oslo – Drammen – Fredrikstad – Grålum – Oslo – FL. Listet opp på denne måten, synes turneen enda mer strabisiøs enn den faktisk var. Men det får vi skrive mer om siden – dette innlegget er forbeholdt førstnevnte.

I Orlando var gjensynsgleden stor da leiehuset ble fylt med de tidligere nevnte cruisefarerne med Cruisetina i spissen. Hallvard konfererte, men sluttet seg til det gode selskap etter noen dager. Han kom akkurat for sent til Ronnys crashkurs i stuping og Dagheids påfølgende blåfuglparodi, men fikk med seg både park og recreation. Huset var stort og flott, hvorav det første er selvsagt, siden vi var seks voksne og like mange barn. Her koste vi oss med pepperkakebaking, varm jaccuzzi, kaldt basseng, hodestifting, barnevennlige shoppingturer, gjemsel og kansellerte GPS-rakett-utskytnings-utflukter (GRUU).

Vi startet med Universal Studios. Ronny var ør i hodet etter tidligere nevnte leksjoner, og stilte som med-barnevakt for de som trakk Mari-strået på vei til de forskjellige attraksjonene. Etter at første attraksjon var gjennomført, var Mari-strået utvidet til Mari-, Vegard- og Casper-strået. Det viser seg at nymotens teknologi kan gi altfor virkelighetsnære opplevelser, og det var full brown trouser alert så snart 3D-berg-og-dal-simulatoren med Minions smalt i den virtuelle bakken. Til gjengjeld ble alle køene deretter to barn kortere, så generelt i parken var det til alles glede. Vi nøt korte køer dagen lang, og avsluttet med en runde i mørket blant ildsprutende drager i Harry Potters rike.

Neste parkbesøk var hos Disney, som vartet opp med to timer billettsjekk-kø. Heldigvis fikk vi 12 first time visit-brosjer som på alle måter tok brodden av ventetiden. Vi hadde jo til og med vært der før og lo vår råeste Langbein-latter over å ha snytt Walt for to ekstra badges. In your face! Resten av dagen hadde vi altfor mange amerikanere in our faces. Det viste seg at billettsjekk-køen kun var forsmaken på hva en Disney-park, og kanskje særlig Magic Kingdom, har å by på når det er første dag i skoleferien. Som om ikke det var nok å måtte stå timesvis i kø for selv de kjipeste attraksjonene, bød hele parkområdet på en fullblods kø-opplevelse, hvor man gikk i kø uansett hvor man skulle. Heldigvis smittet humøret til de voksne over på ungene. Bortskjemt på kroppsvarme, merket man godt da køene begynte å avta i 20-tiden at gradestokken viste rundt femten grader. Som plaster på kø-såret, vartet Disney heldigvis opp med litt magi mot slutten av dagen, og da klokka nærmet seg midnatt var det også mulig å komme til på de mer populære attraksjonene – enten ved å stå i kø, eller ved å benytte express-passene vi hadde misforstått. Alt i alt en helt magisk dag.

Inspirert av tidligere parksuksess, bestemte vi oss for å besøke enda en park. Dyreplagere er ikke særlig populære, tenkte vi, og satte kursen mot utskjelte Sea World. Willy var long gone, mens slektningene hans har plukket opp hansken og gjør de mest fantastiske triks i et relativt trangt akvarie. Likevel er det sjelden vi er så nær spekkhoggere, delfiner, pingviner, sjøløver, skilpadder, haier og fisker i alle former og fasonger, så vi syntes det var riktig så stas. Dessuten henger det masse plakater i hele sjø-verdenen om at alle disse dyrene og mange andre dyr hadde hatt det mye verre hvis ikke de fikk komme dit. Denne parken var også motstykket til Disney hva gjelder folketetthet, og kunne by på tomme kø-innhegninger så langt øyet kunne se. Til gjengjeld var den eneste karusellen Vegard kunne tatt stengt, mens resten var forbeholdt de over 137cm. De fleste av barna i reisefølget var maks 136cm, men vi voksne tok tur etter tur i regnet sammen med resten av skandinavene som besøkte parken. Der skjønte vi godt hvorfor høydebegrensningen var satt, og gledet oss over at barna tilsynelatende lot til å trives med å glo på akvariekreaturer sammen med Ole. Sistnevnte hadde Ronnyhode etter et litt for langvarig møte med et biprodukt fra de karibiske sukkerrørsplantasjene kvelden i forkant.

Etter Sea World, skyndte vi oss tilbake til huset og rakk ikke å pakke koffertene før resten av gjengen kom tilbake. Vi pakket sakene i ly av nattens mulm og mørke, før vi bega oss ut på den nesten fire timers kjøreturen tilbake til Fort Lauderdale, for å pakke ferdig før hjemreise til Norge. Heldigvis er Florida utelukkende flatt og veiene snor-rette, hvilket gjør det lett som en plett å holde seg våken kl 03 på natta.