Påsketider Hey Hey

Vi har vært sløve med å skrive. Resultatet er at vi nesten ikke husker hva vi har bedrevet dagene med, og må tråle gjennom bildebiblioteket igjen og igjen for å bli klokere. Vi har også sett enorme mengder Game of Thrones, siden vi kan huske å ha sett de syv første sesongene om igjen før siste sesong startet. Utover det var vi etter besøket av Herr og Fru Hagen tilbake i normal rutine, dvs. babysang på tirsdager, fotball på søndager, og Hallvard bortreist store deler av tiden. Han var f.eks. en dagstur til Santiago, en uke i California og en uke i Brasil før påske.

Heldigvis fikk han en unnskyldning til å være hjemme i påskeuken, da Moster Monster og Farbror Musling dukket opp som julekvelden på nissen. Vi nøt godt av Moster og Farbrors mysiga daycare, og i tillegg til at Vegard lærte seg litt svensk, fikk Micke oppdatert seg på rettskriving av blant annet bæsj på norsk. Samtidig ser det ut til at Katrine lyktes med sitt mål om å lære Mari dansk i løpet av oppholdet. Iallefall traver hun rundt og lager det vi tror er danskelyder, protesterer høylydt når hun blir nektet ølservering, og er påfallende lite interessert i pølsene vi serverer. Antagelig er de ikke røde nok. Ellers koste vi oss i finværet med spaser- kanal- og bryggeriturer, basseng, strand og baseball.

Ettersom Mari enn så lenge passer bedre i babybjørnen enn Vegard, ble flere middager tilbrakt ved at en av oss spankulerte søvndyssende rundt med Mari. Da hun dessuten foretrekker å innta horisontalen fremfor vertikalen for å få sove, endte vi med en snorkende fornøyd 4-åring plassert i vogn, og en overtrøtt skrikerunge på magen. Lite visste vi om at problemene våre kunne løses ved å tippe 4-åringen ut av sportsdelen og ned i oppbevaringskurven under (hvor han sov like godt og enda lykkeligere). Dermed kunne skrikerungen ta plass i overkøya (hvor hun falt i søvn uten et knyst) og kveldene ble desto hyggeligere for resten av følget. Vi har altså vært i besittelse av en søskenvogn helt siden september i fjor uten å være klar over det. Heldigvis fant vi ut av dette før en planlagt rute innom samtlige lokale bryggerier av størrelsen nano til mikro. Vi hadde nemlig nylig også oppdaget at det finnes minst tre, kanskje så mange som fire, bryggerier i meget bekvem rulleavstand. Det hele endte med en fortreffelig aften med klossmajor, jukebox, tko på alle under fem, og syndige mengder mikrobrygg og regn. Våre utrente baseballøyne fikk også se Marlins tape nok en kamp. Vi bet oss merke i at reglene er bemerkelsesverdig forståelige og at arenaen i Miami er litt større enn den i Jupiter. 
 

Dessuten har Vegard lært seg å lese og skrive.