Skammelige flyturer

Det var på tide å bytte ut appelsiner med epler, og vi skulle alle videre neste dag. De besøkende skulle først av sted, med billetter booket noen dager i forveien. Antageligvis på kveldstid. Eller kanskje var det morgen. Uansett ble det tydelig ved innsjekk at det var begått en klassisk am/pm-forveksling. Susanne og ungene var alt tilbake på ORA da det viste seg at fettere, brødre, onkler, svogere og svigerinner hadde 12 timer bedre margin på flyvningen enn først antatt. FLL er ikke av de aller verste, men kun benkentusiaster og fastfood-junkies (merk: ikke og/eller) vil trives her i 12 timer ekstra. De fikk kontakt med halvparten av oss, og dessverre den uten bil, og Ubret dermed tilbake til ORA. 

Fetterne var strålende fornøyd med en bonusdag hvor Vegard endelig fikk vist frem lekeplassen, og for oss var det supert med skyss til vårt fly noen timer før pm-avreisen deres. Dessverre viste det seg da vi ankom innsjekks-skranken at flyet vårt var forsinket med tre timer, men heldigvis fikk vi tilkalt Eirik, Elina og Henrik som snudde minivan’en på femøringen og kom tilbake for å hente oss. Akkurat i tide til beskjeden om at flyet vårt allikevel var i rute. Til gjengjeld hadde deres pm-fly pådratt seg en tilsvarende forsinkelse som ikke var like lett å riste av seg. Vi fikk dermed, selv med fake shuttle-service, langt bedre valuta for vårt løene flyplasshotell enn Sandefjordingene, som ikke fikk sjekket inn på sitt hotell før klokken tre på natten. Men hvem trenger vel et hotell på Times Square når man bare er en kvarters Ubertur unna en to timers togtur før en halvtimes gange unna smørøyet? Vi fløy nemlig til flyplassen kjent som «Not an NYC airport». 

Med alle involverte på plass i New York, gikk jentene gåsegang til Kleinfeld, hvor Elina prøvde noen engangskjoler. Der fikk de også selskap av en ferieflørt fra middelhavstraktene som dessverre hadde stått opp på feil ben denne dagen. De typete typene og den yngste av rypene beveget seg samtidig i retning Central Park, men sporet av da det var gode muligheter for å finne ut av hvordan jeg møtte din mor. De hadde det legendary, og lenge etter fikk de selskap av brudefølget, inkludert brudens mor. Hun briljerte med sitt barnetekke og trillet Mari i søvn med vant hånd. Deretter spiste vi italiensk på en medium restaurant som kjendiser visstnok liker. Det var a pitty at vi ikke hadde titta litt i little Italy. Samtidig lå ikke forholdene akkurat til rette for virrevandring. 

Den sentrale parken fikk vente til neste dag, hvor den viste seg fra sin aller fineste side i strålende solskinn. Vegard og Mari løp rundt både på lekeplass og avenuer, ble svelget av såpebobler og fikk nikkedokker til å danse. Det ble også tid til en tur på tivoli før vi skulle møte resten av reisefølget i Boathouse-teigen. 

Ingen New York-tur er komplett uten et gudommelig frihetsbesøk, og etter å ha fordelt oss på et par Ubers, var vi klare for å stirre fakkelbæreren i hvitøyet. Fra båt. Heldigvis hadde de sleske turistfellefyrene overbevist hele følget om at det lureste av alt var å ikke ta den vanlige billigfergen forbi statuen, og vi koste oss gløgg i hjel mens vi så på kaien og fikk falske forhåpninger om at båten kanskje ville komme. Det gjorde den ikke før lenge senere, og med Eirik og Henriks returbilletter virket det tett på utopisk å nå noe som helst. Havnegubben/guiden ga oss et falskt telefonnummer og mail vi kunne kontakte for å få refusjon, og vi følte oss hverken som Finn eller kongen av bakken. 

Med et manglende frihetsbilde under beltet, tenkte vi vi kunne få bedre overblikk over situasjonen ved å komme så høyt som mulig, og siktet oss inn på The Rock som et dugelig mål. Det var naturlig nok utsolgt og antakelig forsinket, så vi valgte et trygt valg: takterrassen på hotellet til 2xE. Barnefamilier passet dårlig inn i klubb-imaget til Hyatt, så vi ble dessverre sendt på dør. Elve- og uberluften hadde gjort oss sultne som skrubber, og vi samlet kompass og kart-kompetansen for å finne nærmeste, og gjerne høyeste, serveringssted. Vi endte opp på en snurr på The View, der vi fikk snacket mens vi sightså, og Eirik fikk beskjed om at flyet hans var kansellert. Etter timesvis i telefonkø, var han booket inn på samme fly som Elina & Co neste kveld, og samme hotell som oss for natten. 

Vi for vår del, kom oss etter en donut-frokost på Times Square hele hjem til ORA uten forsinkelser, mens resten av følget ble ytterligere forsinket. Men de kom seg omsider hjem, snaue to døgn for sent, og vi håper at forsinkelsene og sisteinntrykket ikke ødela totalen. Takk for hyggelig besøk!