There's a place called Kokomo

Lite visste vi om at et av slukene i Flætten skjulte en portal til the upside-down. En merkelig ting med haugevis av ben og lange følehorn åpenbarte seg en dag for Susanne i badekaret. Hun var ikke fremmed for å kjenne den igjen som en tjukk og fet kakerlakk, iverksatte evakueringsprosedyre og tilkalte alle sømmelige nødetater. Da Hallvard kom tilbake, var leiligheten fortsatt evakuert, og han sprayet insektsspray til den store gullmedaljen helt til kreket bukket under. Deretter var alt ved det normale og vi sank inn i den sørfloridianske hverdagstilværelsen. Hallvard tok seg en 4-dagers dagstur til Canadas navle, Yukon, på selveste nasjonaldagen, mens resten av gjengen var tilbake på sjømannskirken og fotballbanen. Vegard rakk akkurat å få med seg sesongavslutningen og fikk en flott pokal for sitt bidrag.

Denne hverdagstilværelsen varte i nøyaktig 7 dager, for på samme fly som oss, en uke senere, satt fetter Henrik&Co klare for besøk. Florida kunne denne gangen by på massive tangmatter, slett ikke uten råtten tangstank. Like fullt gjorde vi minst tre strandhogg. Dessuten var tilfeldigvis også familien Fossbråten i området, og de to fetterne koste seg med to ekstra lekekamerater. Det ble tid til litt grilling ved bassenget, rikingsafari og et kjapt treff på south South Beach. Henrik viste de mer garvede Floridianerne hvordan man takler grønt flagg-bølger, og fetterne løp om kapp helt til knivingen om å være først tok overhånd. Ingen forsvant, og med smil om munnen, overdimensjonerte drinks innabords og klovneneser på plass, bar det tilbake til Flætten.

Vegard var strålende fornøyd med å kunne vise Henrik alle de fantastiske sightene å se og stedene å være i ORA og omegn. De fikk badet i slim, låst seg ute på garasjetaket (med ypperlig utsikt mot vanntårnet), lekt og sett både pysjhelter og potepatrulje, og rakk til og med et besøk på sjømannskirken. Vi fikk også fylt leiligheten med ballonger og bakt kake i anledning ettårs-feiring, og siden vi ikke har våget oss andre steder, dro vi til det eneste stedet vi kjenner til hvor de synger bursdagssangen og gir gratis is til jubilanten.

Vi begynner å bygge oss opp et solid data-grunnlag når det kommer til anbefalte aktiviteter for besøkende, og valgte derfor også denne gangen å vise frem de gladeste alligatorene, mest funky Buddah’ene og vestligste nøklene. På vei til Key West stoppet vi som vanlig innom Robbies, hvor de robbet oss for fisk i innhegningen, som var byttet ut med tidligere nevnte tang. Til gjengjeld sydet det av sultne, fete Tarponer som gladelig strakte hals etter sildene vi dro ut av bøtta. Vi merket allerede nå at varmen begynte å bli uutholdelig og hangrynessen uhåndterbar. Armert med et utall smarttelefoner spurte vi Tripadvisor om råd, og dro til stedet som toppet listene. Dette viste seg å være en lite barnevennlig food truck, så vi vandret derfor videre til kjente og kjære Hard Rock Café på andre siden av byen, hvor Hallvard ble beæret med vriene spørsmål. Key West viste seg for øvrig fra sitt klammeste, men heldigvis fikk vi med oss hot sauce-smaking så vi virkelig fikk åpnet svettekjertlene. Vi fant omsider også sagnomsuste Margaritavilles uteservering, og fikk med oss kveldsmat i solnedgang før det var tid for retrett.