My Bloody Valentine

Tiden går fort på Hawaii, og plutselig har det gått en hel masse dager siden sist vi skrev et innlegg. Selv om tiden har føket avgårde, har det ikke skjedd så altfor mye spennende. Vi har faktisk brukt ganske mye tid på skolearbeid. Heldigvis blir det kanskje litt roligere dager denne uken, når vi får fri i online-faget vårt på grunn av President's day. 26. februar er semesterets store stygge ulv, da vi må holde en presentasjon om noe økonomirelatert i omlag en halvtime. Fordelen med at presentasjonen er så tidlig er at vi har relativt frie tøyler når byen oversvømmes av Hagens&Co. Forhåpentligvis blåser og regner det ikke like mye når de kommer. Det nye rommet vårt har en artig effekt som gjør at det uler og høres ut som om vi befinner oss på en høyfjellshytte i storm hver gang det er litt bevegelse i løv-verket utenfor. Dette fører selvsagt til skolearbeid og filmtitting, ettersom vi innbiller oss at det er bitkaldt ute og fyrer opp kakao og sjokolade. Vi takker i samme slengen Ingrid for en upåklagelig timing. Ikke før hadde vi gnagd oss gjennom siste melkesjokoladebit vi var så heldige å få til jul, før vi fant en plate melkesjokolade og Walters mandler i posten.

Med litt flaks bringer postmannen også Susannes nyinnkjøpte kamera til oss i løpet av uka, så skal dere nok se at vi blir flinkere til å legge ut bilder. Foreløpig jobber vi med å sette sammen et album, men gale Nablasles eksponeringsbehov førte til full disk og et sorteringsarbeid uten like. Det er litt kjedelig, men albumet kommer nok snart. Siden vi først er inne på optikk-prat, velger vi å fortelle dere om en kinotur vi var på i helgen. I forbindelse med Valentines day, som de også vet å markere her, ble vi invitert med på splatteren 'My Bloody Valentine'. Ikke en kjempefilm rent handlingsmessig, men med 3d-effekt ble det en artig opplevelse. Med teite briller satt vi i salen og dukket og skvatt unna mens hakker, pistoler og greiner føk mot oss og framtvang skjærende skrik hos Jan.

Ellers har vi for første gang vært på Varsity, en trivelig studentkro oppe i lia her, og dit drar vi nok tilbake. Særlig hvis Maja Louise og Pia Merete skaffer Varsity-caps. Da er det ingen vei utenom. Med det avliver vi Wikiwiki og håper å komme tilbake med hjemreisetidspunkt og forhåpentligvis noen jobber å fortelle om senere.

Og til slutt, den skumleste vitsen Ballongraffen Børre kjenner til: Det var to tannpirkere som gikk hjem fra byen, så kom det et pinnsvin forbi. Da sa den ene tannpirkeren til den andre: 'Jeg visste ikke at det gikk busser så sent.'