Øyetopp og primitive trommer

Våre bangeste anelser ble i løpet av uken som gikk bekreftet. Etter å ha tilbragt en solfylt dag i Fort DeRussy med grilling og beachvolleyball og historier om våre elendige fester, ble fristelsen for stor for mange. Vi hadde bestemt oss for å dra igang en sammenkomst senere på kvelden, og regnet som vanlig med at klientellet ville begrense seg til Katrine og Orestis i tillegg til oss selv. Det startet bra med at HeliMartin meldte avbud og ingen andre enn de to traverne troppet opp. Da vi hadde slått oss til ro med at nok en stusselig sammenkomst var et faktum, startet det å banke på elevatoren. Det strømmet på med folk, og til slutt var det såpass folksomt at selv ikke Dr. Alban, Bombay eller Haddaway kunne få festen på det nivået vi hadde sett for oss. Vi så oss dermed nødt til å avvikle den dårlige festen vi hadde planlagt. Dette var muligens en skuffelse for de frammøtte som hadde sett fram til en skikkelig møkkafest, men ble avspist med en dårlig dårlig-fest. Vi fikk riktignok et par meldinger fra folk som kunne forsikre oss om at de hadde hatt det skikkelig kjipt, og får trøste oss med det.

Foranledningen til grilling og strandvolleyball var en velkomstgrillfest for nyankomne studenter som hadde lyst til å treffe likemenn. Vi traff stort sett bare gamle kjente. Susanne ble kjent med en volleyfantast fra Tyskland som hadde forvillet seg inn blant skandinavene, men det begrenset seg stort sett til det.

Mandagen etter dro vi og traverne på tur på noen stier som er kjent som Makapu'u TomTom. En fin tur som nesten ble ødelagt av Orestis som var aldeles for sent ute. Mens vi ventet på ham rakk starten av stien å gro igjen såpass mye at vi ikke fant den og fikk kaktus i skoen. Særlig ergelig var det siden vi selv alltid sørger for å være presise. Til slutt fant vi riktignok fram, og Orestis fikk sin straff da tauet han holdt seg fast i, mens han klatret ned en bratt skrent, røk tvert av. Dermed tumlet grekeren nedover skråningen et lite stykke, men stoppet før han brakk noe viktig. Dessuten kjøpte han is til oss når vi var ved veis ende. Turen i seg selv var en forunderlig samling av terreng. Vi så flere hvaler, og da vi hadde karret oss opp til toppen av turens høyeste topp, ble vi møtt av en hund og en teppebelagt bakke. Senere har det vist seg at enkelte har trodd at det var Hallvard vi møtte på toppen og ikke en hund, men det høres merkelig ut. Etter turen forsøkte vi å avslutte julen med en siste julebolling og nisser på låven, men det gjenstår enda et par episoder. Med litt flaks klarer vi å få alt av jul unnagjort innen en ukes tid. Det er før påske.

Av andre bemerkelsesverdige saker som har skjedd siden sist, kan vi nevne at Susanne har plukket fram racketen til Merete og nå klasker tennis med Katrine med relativt jevne mellomrom. Vi ser på det som en naturlig del av indøkiseringen, og regner med at det neste blir at hun får langt lyst hår og ikler seg bandana. Hallvard vurderer å starte med polo.