Tomrom

Så var alvoret over oss for alvor. Det går knapt nok annenhver dag uten at vi må på skolen. Vi gleder oss til neste uke, når vi slipper unna bloggtimen og dermed ikke trenger å dra oss ned dit mer enn én gang. Til gjengjeld har vi fått i lekse å se på film. Her er det ingen slinger i valsen. Pensum har fortalt oss at vi får brynet oss på lineær regresjon dette semesteret. 1-0 til oss, ettersom vi var 2 av 4 i en klasse på 25 som hadde hørt om dette merkelige begrepet på forhånd. Ellers viste det seg, som antatt, at gruppearbeidet går så det svinger. Katrine og Hege disket opp med lekker Thai-mat og en snerten powerpointpresentasjon lenge før reprisen av de frustrerte fruene ble vist på søndag. Namnam og bra jobba.

Lost har også startet på ny frisk, noe som gjør at vi knapt kan bevege oss utendørs før vi blir plaget av kjendisene som vrimler rundt i gatene her. Når vi i tillegg føler oss rimelig sikre på at vi har forelesning med Michael Jackson én gang i måneden, blir det nesten for mye av det gode.

Etter besøkene tidligere denne måneden, har vi denne uken forsøkt å komme tilbake i rytmen vi hadde før jul, med ukentlige sammenkomster både her, i parker og på Moose's. Desverre for oss, er de vi pleide å fylle opp rommet med dratt hjem, og med den enorme ballsalen av et rom vi nå har fått oss, føles det tomt. På grunn av dette har vi blitt stemplet som de som holder de dårligste festene i byen. Paradoksalt nok kan nettopp dårlighetsstempelet føre til at rommet igjen fylles til randen av annet enn plysjbamser, da folk har varslet de vil gå mann av huse for å få med seg hvor dårlig en fest faktisk kan bli. Inntil det skjer, sitter vi klistret til skjermen med "Grevinnen og hovmesteren" på repeat. I slutten av forrige uke fikk vi kloa i én postnøkkel og kunne, til vår store begeistring, plukke en DVD med klassikeren på ut fra postboksen vår. Takket være Julie står dermed lille-julaftenstemningen i taket helt til påsken.