Gøy på landet

Micke landet som han skulle på mandag, og vi har kommet ned på jorda etter å ha fullført 3 av totalt 4 midtsemestre. Nå gjenstår bare den siste, som etter vår fornemmelse er den verste. Professor Halebeinsknuser har harket opp en firesiders study guide, så det er nok å lese på og vanskelig å vite nøyaktig hva hun er ute etter. Vi har med andre ord blitt bortskjemte hva gjelder å få vite eksamensinnhold på forhånd. Av andre skolerelaterte hendelser har vi nå sikret oss uteksamineringsdato i mai, såfremt vi ikke stryker i noen av fagene vi har igjen. Med litt flaks og medvind unngår vi denslags.

I morgen er det duket for allehelgensaften og vi har invitert et par utkledningsglade gjester på besøk her i leiligheten. Tradisjonen tro trekker vi ut i gatene når det nærmer seg grevens tid, og tar en titt på de utkledde raringene som svinser opp og ned Kuhio og Kalakaua. Med gresskar og 57 grøsserlyder på CD har vi tro på at det blir en heidundranes aften.

For å lade ut etter prøvene som har vært og opp til prøven som kommer, var vi i går på gresk visitt hos Orestis og grekerbanden, før vi i dag tok bilen fatt, med Katrine og Mickey, og la avsted på tur til den nordlige delen av øya. Vi startet med å bygge opp stemningen til morgendagen ved å la oss senke ned blant krabbesugne haier. Det var ikke så skummelt, men sabla moro. De som har vært i sydlige deler av Afrika og sett på haier fikk nok møte noen større eksemplarer av arten enn galapagoshaiene vi hilste på, men vi var godt fornøyd både med haistørrelsen og hvor klart vannet var.

Da haiskuta la i land igjen besluttet vi å benytte sjansen til å belakse oss på en av strendene North Shore har å by på. Som alltid, var vi innom Lost-stranda for å se om det var noe action der. Det var det ikke før neste uke, så vi dro slukøret til Sunset Beach hvor vi deppet i bølgene. Bølgestørrelsen begynner å bli respektabel der oppe nå, og i morgen skulle det visst være surfekonkurranse på samme strand. På vei tilbake fikk vi med oss den alltid like spennende Dole- plantasjen, hvor Micke fikk smakt ananasis for første gang, og tatt bilder av kvalm fisk og ananas. Dessverre ble det ikke tid til labyrintgåing eller togtur denne gangen heller.