Feitetirsdag

Nå er det over to uker siden sist vi skrev, og da den naive leser kan tro mangelen på skriverier skyldes travelhet, ønsker vi å avkrefte dette. Derimot har vi hatt tid til strandliv og videreutdannelse som dykkere. Vi har allerede vært på dypet og sett vrak Ronny ville gjenkjent, samt drevet klippelangs. Det var en stund siden sist vi tok oss vann over hodet, men det var like stas som vi husket. Med de korte skoleukene vi nå har sikret oss blir det tid til en del fjasete prosjekter, i tillegg til at Mooseday har gjenoppstått.

Ellers har vi slått ihjel tiden med å danne lokallag for ANSA på Hawaii, og har i den forbindelse sittet time etter time i møtelokaler og tatt den ene tunge beslutningen etter den andre. En av dem var at vi skal delta på årsmøtet til ANSA USA. Dermed bærer det avgårde til Nashville midt i mars, og som tillitsvalgte får vi dekket det meste av utgifter.

Bortsett fra det er det ikke allverdens nytt som har skjedd. Solen skinner, kun avbrutt av enkelte regnskyll, og vi noterer oss at det er kjøligere hjemme. Det kan bli litt småkjølig i vannet hvis man plasker litt for lenge rundt på surfebrett, men det overlever vi. I tillegg til å skole, surfe, dykke og fjase har vi fått tid til å se Super Bowl med en bråte amerikanere, og feire valentinerdagen med resten av Waikiki.

Fredag som var hadde en i den ene onlineklassen vår invitert til klassefest i en penthousesuite på Hilton nede ved strandkanten. Vi syntes dette hørtes forlokkende ut og tok turen sammen med Audun og Katrine. Det viste seg imidlertid at vi var de eneste fra klassen som hadde valgt å slå til på tilbudet, og vi ble relativt overrasket da vi trampet inn midt i et familieselskap. Heldigvis var både Dave og familien hans trivelige som få, og det ble en hyggelig aften med sloppy joes, sjokoladefontener og åpningseremoni på TV. For første gang fikk vi også med oss fyrverkeriet som smelles i lufta hver fredag fra strandkanten. Vi er usikre på hva som er mest imponerende: at vi ikke klarte å komme oss til suiten i tide, men måtte se det hele fra bakken, eller at vi til da hadde klart å unngå det i halvannet år. Til sist kan vi nevne at Lohilohi nærmer seg avgjort, og mens dere venter i spenning, sitter vi og venter på å bli headhuntet. God Mardi Gras!