Hyperspektralt avbrekk i Florida

Fra tid til annen reiser Hallvard på konferanser i embeds medfør. I år ville tilfeldigheten ha det til at en av disse ble holdt et sted Susanne kunne tenke seg å være med til, og - som om ikke det var nok - på en tid hun kunne få det til på. Dermed gikk det ikke bedre enn at vi begge pakket snipp- amerikakoffertene og dro så lange vi var til stedet Susanne alltid hadde drømt om å besøke: den ufattelig klamme, varme og gatorbefengte universitetsbyen Gainesville.

Gainesville ligger ganske midt i Florida, breddegradsmessig, relativt langt nord i staten. Byen har ingen stor, internasjonal flyplass, så av mer eller mindre praktiske årsaker fløy vi til Tampa hvor en mer eller mindre praktisk Mustang ventet på oss. Praktisk fordi taket var avtagbart og mindre praktisk fordi det ikke var plass til all bagasjen i bagasjerommet.

Dagen før avreise hadde vi googlet områdene i nærheten av Tampa for å finne et passende sted å tilbringe den første tiden. Det stod ikke på alternativ - både Audun og sjøku-sightseeing var innenfor rekkevidde. Men ettersom vi bare hadde noen få dager på oss og Audun var langt unna, og manateene langt unna alt annet enn seg selv, startet vi turen i Siesta Key som lå en ikke så altfor lang kjøretur unna flyplassen. Her fant vi noe de påstod var USAs beste strender, som fort kan være sant - det er jo flere måneder siden vi var på Hawaii sist, så vi tar forbehold om at minnene derfra er litt vage. Fine var de iallefall, og veldig varme. Varmt var det også i vannet, og vi fant det såpass behagelig at vi tilbragte to hele dager i disse omgivelsene.

Neste stopp var hos sjøkyra i Homosassa. I byen med det fjollete navnet kryr det av selskaper som har spesialisert seg på å dumpe turister ut i gjørmevannet for å svømme med elefantenes fetter. Prime-time for manatee-spotting er vinterstid når vannet er klart og kaldt, altså omtrent så langt fra denne tiden man kan komme. Derfor var vi veldig fornøyde med at det både fantes en ledig tur og at vi fikk oppleve noe som kan sammenlignes med nærkontakt av første til fjerde grad (Dr. J. Allen Hyneks' definisjoner). Som en bonus fikk vi se en flokk pelikaner og en øy full av morsomme aper som har sitt opphav etter en Tarzan-innspilling i 1937 (se live monkey cam).

Konferansen startet i Gainesville på tirsdag, så vi var på plass kvelden før. Mens Hallvard konfererte, utforsket Susanne i hovedsak bassenget på hotellet, kun avbrutt av noen fisler og en gull-farget bille på størrelse med lillefingeren sin. Hun tok også turen til nærliggende spa, butikker o.l., men ga seg raskt med det da en skummel motorsykkelpolitimann en dag vinket henne inn til siden for å opplyse om at fartsgrensen var overskridet med 7 mph. Situasjonen ble ikke stort bedre da alle ID-papirer var enten på hotellet eller i lommeboka til Hallvard (eller som han selv liker å kalle seg - familiens overhode). Etter en kjapp quiz med leiepapirene som utgangspunkt, slapp den fortvilede nordmannen heldigvis unna - til tross for at hun i en sky av språkforvirring visstnok hadde gitt uttrykk for at hun trodde purken var skurken. Det kunne han avkrefte.

Videre hang vi en del med Hallvards kollega Andrei og andre hyperspektrale folk, og rakk i tillegg en svipp innom USAs eldste by, St. Augustine. Vi vandret rundt Castillo de San Marcos, noe som var fort gjort, så oss rundt i gatene, og spiste en bedre middag på Colombia restaurant - anbefales.

I skrivende stund koser vi oss i sveitsisk regn på en lounge i Zürich og priser oss lykkelig for at ungen som grein hele veien fra Tampa ikke har fulgt etter oss inn hit. Forøvrig håper vi det ikke blir altfor lenge til neste utflukt. Det ryktes at det skal være en veldig relevant konferanse i Bali i oktober. Og sist men ikke minst - gratulerer med dagen idag, Katrine. Du blir herved feiret.