Kinefois

Fotballtreningene er over for sesongen, og på siste dag ble de syv beste spillerne premiert med flotte pokaler fordi de var de syv som hadde stilt opp. I løpet av en knapp sesongs fotball-karriere har Vegard lært at blue betyr snu, purple betyr full fart, at man helst skal si sorry om man skaller ned noen, og som resten av laget, at en iguan som krysser bak banen er mer spennende enn å sparke ball. Iguanen, om enn i starten mistolket som gresstust, var en kjærkommen reptilspotting og veier litt opp for at vi ikke har sett en eneste alligator så langt. Og siden mommy don’t like quitters, er Vegard selvsagt påmeldt neste sesong også, om han vil eller ikke.

I disse høsttakkefesttider har det både vært pre-takking på jobben til Hallvard, og en potluck-samling med hyggelige naboer i bakgården, hvor vi benyttet anledningen til å prakke på amerikanerne noen boller. Vi kom oss så godt som helskinnet gjennom middagen før det ble tydelig at det var timesvis etter leggetid, og vi måtte nyte trubaduren og feststemningen seks etasjer høyere opp. Det var som en zoo der nede.

Ellers er dagene knallharde som før, fylt med bading, leking, soling, lesing, pusling, grøtforing og bade-snikfotografering av vaktmesteren. Vi vurderte å se på det siste som ørlite creepy, men har valgt å heller se på det som et kompliment at bilder av våre badende barn, tatt fra etasjene over, nå antagelig pryder store deler av vaktmesterboligen. Det var iallefall realt å melde fra om forevigelsene.

Som om ikke det er nok, har vi også beveget oss utenfor bygget, selv når det ikke er snakk om organisert aktivitet. Vi har på den måten fått prøvd ut et par-tre relativt nærliggende restauranter med både asiatisk, bar og tequila-tema. Det er fortsatt litt trøblete å få Mari til å sove i vogna til enhver tid, og vi kan røpe at det ikke blir enklere når man befinner seg midt på en partystripe med skrikende papegøyer like ved siden av middagsbordet. Nyttig kunnskap å ta med seg før de første besøkende kommer på onsdag. Vi gleder oss!