E komo mai

På torsdag kom Katrine tilbake til øya. Dere kjenner henne kanskje fra The Aloha Blog, bloggen vår, møter i sommer, eller ikke i det hele tatt. Uansett er det henne vi skal bo med frem til uteksaminering. Den sylskarpe leser vil bite seg merke i at vi hadde skrevet under kontrakt på leilighet allerede før torsdag. Derfor var vi selvfølgelig litt spente på om hun ville like stedet eller synes det var like grimt som en hund. Katrine er dansk. Vi har også hatt besøk av Isabelle i en ukes tid nå. Hun er dansk, svensk og på jakt etter leilighet. Istedenfor å legge ut bilder fra kåken, presset vi et kamera opp i ansiktet på Katrine og lot henne stå for omvisningen:

Teksting kan fikses hvis det er noen som sliter med danskforståelse. Videre har vi bitt oss merke i at det bor flere nordmenn i blokka, nærmere bestemt fem etasjer over oss. Katrine tagg oss til en ufilmet omvisning på stedet deres, og vi kan konkludere med at oppvaskmaskinen i seg selv oppveier for bedekket lanai og nymotens kjøkken. Vi er med andre ord nesten mer fornøyd med å bo her vi bor etter besøket. Og det er ikke verst.

Verst er det heller ikke å spankulere rundt et nærliggende krater i solsteken. Diamond Head er påtagende brunt om sommeren i forhold til vinteren, noe vi planlegger å dokumentere. Turen rundt er på omtrent en mil, og er rik på utsikt og sol. Etter turene de siste dagene har vi opparbeidet oss et hummeraktig utseende av turisttypen. Det passer bra siden det er første skoledag i morgen og vi synes det er sjokksmooth å stikke oss ut.

Governor Cleghorn

Vi har kommet i hus, eller rettere sagt i den nye, gamle leiligheten. Etter noen nervepirrende timer med venting på nøkler som egentlig skulle dukket opp på morgenen, men som lot vente på seg helt til kvelden, kunne vi puste lettet ut og ta fatt på flyttingen. Etter den strabasiøse ferden fra hotellet (midt mellom A og B), fikk vi bekreftet at nøklene fungerte. Vi har nå innkvartert oss i en leilighet hvor vi for første gang her på øya ikke sover på kjøkkenet. I tillegg kan vi nevne at det ikke er et eneste vegg-til-veggteppe inne i leiligheten, så Ole og andre som deler hans fobier kan trygt komme på besøk. Vi har imidlertid ikke fraviket den amerikanske teppelegge-standarden helt, ettersom lanaien er kledd med en smekker rye med aldrende brunbjørn-farge. Så her sitter vi og skriver innlegg mens vi hører på trafikken og ser solen gå ned bak et høyt hotell. Utsikten over har blitt byttet ut med utsikten under.

Sist vi skrev var vi i full gang med å feire Susanne, og vi ga oss ikke med dét da innlegget var publisert. Etter endt publisering stormet vi avsted til en nærliggende fabrikk og sikret oss to saftige stykker ostekake til lunsj. Deretter plasket vi rundt i bassenget på full mage, før vi proppet i oss mer snaddermat på Ocean House. I anledning fødselsdagen fikk bursdagsbarnet dessert på huset.

Dagene etter har vi fylt med diverse småting vi har villet ha unnagjort. I går traff vi igjen noen gamle kjente, i anleding Sunset on the Beach. Det var hyggelig, selv om museumifiserte Einsteiner slurver med pi. I løpet av uken er det flere kjente som returnerer til øya, og det gleder vi oss til.

Location, location, location

Etter én dags intens leting er endelig leilighetsjakten avsluttet og vi sitter igjen med en skikkelig moskus. Vi har flyttet oss fra A til B, og som dere kan se fra kartet bor vi omtrent like sentralt som før. I tillegg kan vi røpe at det er billigere og bedre. Den nye adressen er:

225 Kaiulani Ave. #803
Honolulu, HI-96815
USA

Så da kan flommen av postkort, brev og besøkende starte ;) I skrivende stund sitter vi og feirer det hele med kake og skriver ut sjekker i øst og vest. Vi har nemlig også fått oss en amerikansk konto med tilhørende sjekkhefte. Nå lurer vi på å kjøpe oss skrivemaskin, faks, personsøker og nytt modem så vi kommer på nett. Vi snakkes på ICQ.

Tilbake på øya

Nå er det 2,5 døgn siden vi tilbakela de siste 6 timene med tidsforskjell. Det tok forsåvidt også 2,5 døgn å komme seg hit denne gangen, og det er litt i lengste laget. Men vi er først og fremst glade for å være fremme, og hotellet vi bor på er rent og pent og stort og flott, med ismaskin utenfor døra så vi alltid har kald lesk tilgjengelig.

Søndags kveld gikk med til jetlag-pleie, og i går fartet vi rundt i Waikiki og omegn etter et sted å bo. Det kan bli litt dyrt å bo på hotell hele tiden.

Ellers er det meste ved det vante - været er ok, palmene suser og folk bærer fortsatt hawaii-skjorter i fullt alvor (som Jostein). Vi har spist på Cheesecake Factory og det faste thai-stedet, jogget tur i strandkanten og sovet en hel del. I tillegg har vi observert en død kakerlakk, sykkelmannen med skjegget som kun åpenbarer seg en av de første dagene man er her, en bademadrass i toppen av et tre, japanere som tar bilder av de kjedeligste motiv, hula-musikk dundrende fra samtlige hotellanlegg og naboen.

Vi holder for øyeblikket på å legge ut manglende bilder fra før sommerferien før det skjer for mye sprell her. Morgendagen ser vi for oss forsvinner i en sky av kakespising og selskapsleker, men om et par dager er vi nok tilbake med mere nytt.

We have all the time in the world

Og flaks er det... For makan til somlefly skal man vente i ti timer på. Vi startet som mer eller mindre kjent på turen tilbake til Hawaii fredags kveld. Ifølge planen fikk vi en natt i Køben før de to neste flyene skulle gå slag i slag videre. Dessverre ble det ikke slik, da en tornado hadde forvillet seg inn i luftrommet over New York. Dermed våknet vi fra benken vi sov så godt på til nyheten om at den feige piloten ikke engang hadde lettet fra Newark ennå, så flyet var forventet å ankomme kl. 1545 istedenfor 0905. Utstyrt med fire sett kupongs á 75 DKK ble imidlertid ventetiden som en lek. Da flyet endelig kom, 1715, hadde en tosk stukket kjepper i bagasjetrallehjulene, så vi ble ytterligere en time forsinket.

Vel framme på Newark kom til alt overmål bagasjen frem, til tross for innholdet (gjær, ost, sjokkis etc.). Klokken var nå blitt så mye at alle videre forbindelser hadde dratt. Dermed ble vi, for å få ordnet med hotell og flybooking, sendt videre til en kø der vi rykket ca. fem av femti meter fremover ila. en time. Det gadd vi ikke være med på, så vi slang oss på juksemakerne som sto bak oss og gikk tre etasjer rundt systemet. I skrivende øyeblikk slanger vi oss på Holiday Inn en halvtimes tid til før frokosten kommer på døra. Dernest bærer det avsted til flyplassen hvor vi forhåpentligvis kommer med samme fly som vi skulle kommet med igår.

Den mankerende bildeforstørrelses- funksjonen er forøvrig i ferd med å fikses, så vi ser bort fra alle sinte mails om defekten. Vi gleder oss til å komme til øya og finne et sted å bo og komme igang med studiene.