Helgen

Det er søndags kveld, og vi har lige kommet tilbake fra den ukentlige visningen av Frustrerte Fruer hos Katrine og Hege. For å ha sitt på det rene skal det nevnes at Hallvard og Christer sørget for å drikke hver sin maskuline øl under visningen.

På fredag var vi på grillings med arrangørene av Lost@HPU, men denne gangen ble det ikke delt ut noen iPods. Susanne var den eneste som stakk av med premie fra en loddtrekning, og det var bare et iTunes gavekort på $15. Samlingen var hyggelig, og ingen kveltes på ketchupen denne gangen heller. På kvelden var vi så heldige å få gratisbilletter til en baseball-kamp. Lagene som spilte bestod av spillere tilfeldig satt sammen fra diverse proff-lag fra fastlandet og Japan. Det skal legges til at vi aldri hadde vært på baseball-kamp før, og forstod ikke alt av regler med en gang. Men moro var det. Mye takket være de usedvanlig stemningsskapende lydeffektene fra baseball-DJen. Etterhvert begynte det å regne, og for ikke å pådra oss lungeplager, fant vi det for godt å trekke under tak og se resten av kampen derfra. Lite visste vi om at vi deiset ned mellom en spiller på det japanske landslaget (Yuhei Takai), foreldre og besteforeldre til dommerne og en forhenværende White Sox- proff, Rodney 'Crash' McCray. McCray braste inn i baseballens hall-of-fame da han ikke enset at banen tok slutt og freste gjennom reklameskiltet i et forsøk på fange ballen. Både Rodney og dommeravlerne snakket velvillig om baseballregler og annet baseballrelatert pjatt. De blonde jentene var nært på å bli bortgiftet til hver sin umpire. Da kampen var over ble vi vartet opp med kjøtt, drikke og baseballer, mens vi måtte ta bilder med alle sammen og fikk slått av en god prat med de lovende dommerne. Rodney ga oss sågar sitt telefonnummer som vi kunne ringe dersom vi ville ha gratisbilletter en annen gang. Fin fyr.

Dagen derpå stod i Mortens tegn, siden det er Mortensaften på mandag, som dere helt sikkert vet. Hvis dere ikke vet det, var Morten en fyr som egentlig ikke het Morten, men ettellerannet annet. Han vokste opp på den fransk-tyske grense og likte våpen og religion. En gang reiste han til blant annet Ungarn for å kristne folk. Det ville ikke ungarerne ha noe av, så Morten måtte dra tilbake med uforrettet sak. Den eneste han så langt hadde klart å omvende var hans egen mor. Budskapet hans ble bedre mottatt da han forsøkte å kristne noen franskmenn, så han slo seg ned i Frankrike. Så vellykket var det at biskopene på stedet mente han var et realt biskopemne, men biskopverv ville ikke Morten ha noe av. De forsøkte allikevel å bebiskope ham, så han så ingen annen utvei enn å rømme og gjemme seg i et hønsehus fullt av ballongspisende gjess. Og så fant biskopene ham, men slue Morten gjemte seg på nytt i det samme huset. Denne gangen hadde gjessene fått nok av både Morten og ballong-dietten, og flakset avgårde til biskopene for å røpe Mortens koordinater. Dermed ble biskopjobben besatt og Morten besluttet å spise alle verdens gjess som hevn. Med årene ble det for dyrt å spise gjess, så i dag er det endene som må lide for gjessenes svik. Dermed gaflet vi i oss and, kartofler, rødkål og saus med danskene før vi dro på pool-party med dem på kvelden.

Dagen etter ble Rodney oppringt, og siden han var så snill å skaffe oss 10 gratisbilletter, var vi på nytt på baseball-kamp. Dermed er ringen sluttet.