Nå er Halloween over, og vi har brukt de siste to dagene på å slappe av på stranda etter alt oppstyret. Selve dagen startet vi med å kontakte gresskarpushere i hele byen, men da de fleste var utsolgt var vi nær ved å
gi opp. De eneste gresskarene å oppdrive var fem stusselige karer som selgeren ikke ville holde av for oss pga. deres lurvete utseende. Vi vurderte å kjøpe en vannmelon og male den orange, men Hege insisterte på at vi måtte ha gresskar når det en gang var Halloween. Vi slang oss på en buss og kom tilbake med tre helt greie karer, dog ikke på langt nær så store som de vi kunne fått tak i et par dager tidligere. Det blir notert med interesse til neste år.
gi opp. De eneste gresskarene å oppdrive var fem stusselige karer som selgeren ikke ville holde av for oss pga. deres lurvete utseende. Vi vurderte å kjøpe en vannmelon og male den orange, men Hege insisterte på at vi måtte ha gresskar når det en gang var Halloween. Vi slang oss på en buss og kom tilbake med tre helt greie karer, dog ikke på langt nær så store som de vi kunne fått tak i et par dager tidligere. Det blir notert med interesse til neste år.Tilbake på Ohia startet vi gresskaring med Hege, Lillan, Per og Orestis. Karene ble riktig så fine. Deretter spiste vi middag og dro på oss fillene, og fikset siste finpuss på kostymene me
d Per, Christina og Bastian, før vi trasket i samlet tropp til Hege og Katrines bopel. Vi var blant de første som ankom, og da naboene også hadde stort kalas med åpne dører, var det i orden at de hadde invitert hele Waikiki. Det utviklet seg etterhvert til en heidundranes fest, og klokken ett dro vi ut på gaten for å se på alle de rare menneskene. Mange av dem var så rare at vi tok bilder av dem og med dem. Etter å ha svinset gate opp og gate ned, spiste vi nattpizza hos oss med heksa og superhelten. Se så, slik er en Halloween i junaiten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Vi liker feedback.