Klatresvin

I løpet av den siste uken har vi blant annet møtt på en skipper vi kjente godt fra før, og tatt i et tak med ham. I tillegg har vi spankulert rygg opp og rygg ned på oppdagelsesferder i den O'ahuske fjellheim. Sånn! Da var abstractet ferdig. Nå over til innledning og teori.

Etter massivt press fra faste lesere har vi besluttet å avbryte skrivestreiken vi egentlig aldri hadde startet (og publisere dette innlegget før det er ferdig). Stillheten skyldes simpelthen all tiden vi har brukt på å tråle gjennom de utallige kommentarene vi har fått på de fem siste innleggene.

Når det gjelder skipperen vi møtte, kom han i anledning dykketeoriprøven, og det skulle visst en frist til før vi omsider fikk tatt et tak. Samme dag som prøven ble unnagjort ble vi med en gjeng dansker på nattdykking. Det var en turbulent opplevelse, men vi klarte allikevel å holde på middagene våre. Nede på bunnen i det mørke hav så vi massevis av murener og annen fisk, de fleste i en ganske avslappet tilstand. Skilpaddene og haiene hadde dessverre gjemt seg litt for godt. På et tidspunkt slo alle av lyktene sine og vi kunne slå etter selvlysende plankton. Det var gøy.

Av andre aktiviteter har vi besteget O'ahus Matterhorn, Olomana. Det ligger ved en bukt kalt Kailua, i samme retning som Pu'u Manamana, bare ikke fullt så langt avgårde. Olomana består av tre topper, der de to første (Olomana og Paku'i) er middels vanskelige, og den siste (Ahiki) er av samme vanskelighetsgrad som Pu'u. Første topp var den høyeste, og herfra hadde vi 360 graders utsikt med Maunawili Valley og Koolau-fjellkjeden på den ene siden og Kailua Bay og Enchanted Lakes på den andre. På denne turen var det ikke noe nevneverdig med regnskog, og dermed heller ikke noe regn. Vi var takknemlige for det på topp nummer tre. Denne toppen bestod av flere loddrette klatrepartier hvor hjelpetauene kom godt til nytte. Også denne turen har blitt filmatisert. Grunnet krass kritikk på at forrige film vi lagde var så statisk, har vi nå forsøkt å få med litt bevegelse:

En annen tur vi har vært på er Wa'ahila Ridge. Denne løypa var bare en tur i skogen sammenlignet med de andre, men utsikten fra Mount Olympus kan man ikke klage på. Mount Olympus er en del av Koolau-fjellkjeden vi kunne se fra toppen av Olomana, og logisk nok kunne vi også se Olomana fra Olympus, selv om vi i utgangspunktet ikke visste at det var dit vi var på vei. Mens resten av gjengen holdt seg til turen i skogen og var mer opptatt av å spise Strawberry Guavas enn å gå på tur, dannet vi en utbrytergruppe og i heseblesende tempo med skyhøye kneløft svettet vi oss opp mot toppen for å nå tilbake igjen før det ble mørkt. Natten før og tidligere på dagen hadde det striregnet, så vi var ikke helt gjørmefrie da vi kom ned igjen. Turen var fin, med muligheter for å bli enda bedre, så vi drar nok tilbake en gang.

For å komme oss ned på jorda igjen, fant vi det for godt å fordype oss i hvordan verden fortoner seg under overflaten. Helgen gikk ellers med på å trutte oss gjennom en oppgave som skulle inn tidligere i dag. Deilig med alt som er gjort. Semesteret varer ikke i mer enn tre uker til, og uka etter får vi besøk. Det gleder vi oss til. I morgen har vi invitert danskene på bollefest og juling, etter å ha investert i et digert glass med kardemomme og et par snasne luer.