Final final finally finished

For en uke siden i dag fikk vi et gjensyn med toppen av fjellet man kommer til ved å gå Wa'ahila Ridge. Denne gangen tok vi det litt mer med ro og kunne dermed nyte flott natur og utsikt. Vi hadde planlagt en liten avstikker, opp til Oahus høyeste topp, men da Per hadde glemt hekksaksen hjemme, og Christinas machete var temmelig uslipt, måtte vi gå hjem med uforrettet sak. Neste gang har vi utstyret i orden og langbukser på.

De siste dagene har det herjet et kraftig uvær i området her. Biler har lekt båter, tak har blåst av, veier blitt stengt og det har vært strømbrudd flere steder på øya. Selv har vi merket uværet på kroppen ved at paraplyen måtte frem, vår sedvanlige frøken ble byttet ut med en kontorfrøken, brunfargen vaskes bort og utsikten fra hybelen er skiftet ut med dette:

Til tross for det forferdelige været har vi vært på en svømmebasseng- og boblebadsfest. Dette gjorde det noe vanskelig for oss å få lagt ut Wikiwiki-bildet i tide, så vi beklager den tarvelige nødløsningen uten zoom de første timene. Festen var i regi av grekeren Orestis og svensken Marc, og de hadde for anledningen leid et $4,000,000 hus en limousintur unna Waikiki, i Hawaii Kai. Kombinasjonen ble en herlig og glad forsamling, gratis massasje man måtte betale for, og Ouzo Love til alle mann alle. For anledningen tok regnet en velfortjent pause, og alle var enige om at det var en fin fest.

Sammen med soldagene, brunfargen og deler av Highway 1, har også de siste skoledagene for semesteret regnet bort, og vi er ferdige med samtlige eksamner. Vi kan altså nå konsentrere oss om besøksplanlegging, Wikiwiki og annet skøy. I dag er den første dagen på lenge uten en eneste plan på lur. Vi har brukt dagen på å henge gårsdagens ervervede fisk opp i taket, og for øyeblikket venter vi på noen dansker vi skal se film med. Ingen bolling i dag, men vi synes det er greit med en liten bollepause. Vi har julebollet oss gjennom 18 episoder av Nissene på Låven, og resten av Honolulu lyser opp som bare dét. Selv Åse kunne gått lei av amerikanernes overdrevent glorete juling. Men Honolulu City Lights var gøy å få med seg allikevel.

På forrige julebolling dukket en gammel kjenning opp, Christinas kjære Bastian, aka Rainman. Sist han satte føttene på øya opplevde vi de to første, hele regnværsdagene siden vi kom. Og ikke før hadde han satt seg på flyet hitover igjen, så ble vi overøst med både flash flood og tornado- advarsler. For å bøte på skadene han visste han ville volde, hadde han hatt vett til å pakke snippsekken full av peppernøtter og brente mandler. Nam. Peppernøtter og brente mandler er godt.