Mele Kalikimaka ame Hau'oli Makahiki Hou

For en uke siden var det lille julaften, og vi satt her med 25 grader i lufta og 26 i vannet og ventet på besøk fra kalde nord. Susanne prøvde febrilsk å fikse litt julestemning ved å se Grevinnen og Hovmesteren på youtube, uten videre hell. I dag er det lille nyttårsaften, og vi klemmer til med nisseri: Luke 24 i Wikiwikis bortgjemte julekalender er ute, og vil være åpen frem til 8.januar (vi er på Hawaiian time). Når klokken slår tolv, natt til niende, er det slutt én gang for alle. Wikiwiki avlives og pallplasseringene avgjøres. For å gjøre det ekstra superspennende legger vi ikke ut ytterligere stats eller noe annet før niende januar. Mest fordi vi svinser og svanser rundt på nærliggende øyer i perioden, men illusjonen av at det gjøres for spenningens skyld må dere gjerne tviholde på.

Vår kommende øyhopping henger selvsagt i hop med at vi har fått besøk av Hallvards mor og bror. De kom, som man kan lese i margen, på lille julaften, og rakk en dvask dag i bølgeskvulpet på Waikiki på julaften før skorsteinen ble fylt med nisser. Gavedrysset var upåklagelig, og selv om kalikimakastemningen aldri har vært fjernere på denne tiden av året, hjalp det litt på når eimen av pinnekjøtt etterhvert fylte rommet (iallefall for de som har for vane å spise slikt i jula).

På grunn av besøket blir avslutningen på halvåret som en slags best-of-O'ahu- kavalkade. Vi freser rundt og viser frem alle de tingene vi har likt best her på øya, og i tillegg skal vi på oppdagelsesferd på øyer vi ikke har rukket å besøke tidligere. Første nyttårsdag vender vi snutene mot Big Island. Derfra drar vi videre til Maui med fly, før vi går ombord i en super ferge og farer tilbake hit til O'ahu 6. januar. Dere får sikkert en rapport på hvordan turen har vært så snart den er overstått. Det blir nok bra, gitt at været er med oss, slik det har vært så langt. Til tross for meteorologenes skvalder om regnskyer så tunge som ambolter, har vi ikke lagt merke til noe annet enn et par avkjølende drypp mellom grillseansene på stranden, og at en forbipasserende tordenbyge rasket med seg hele strømforsyningen til øya andre juledag. Etter 12 strømløse timer gikk aggregatene tomme, og deretter fulgte 6 nye timer uten vann eller støt. Til slutt hadde de fått orden på sakene, og vi kunne igjen more oss med å trekke ned ting i toalettet og andre skøyale aktiviteter. Ifølge ryktene hadde Obama strøm hele tiden. Den snibelen. Barry har vi forøvrig ikke sett noe til, selv om vi har snurret rundt i kajakker i bølger som var altfor store til å padle kajakk i, rett utenfor huset han leier. Han har vel bedre ting fore. Nok får være nok. Vi er ganske brune.