Bord klart!

Besøksløse sitter vi nå mimrende tilbake og forsøker å huske hva som foreskjedde de siste tre ukene. På søndag dro siste lass avgårde og dermed er det bare ett kjent eksemplar Hagen igjen i staten. Det er imidlertid ikke lenge til dette eksemplaret også gir øyas økosystem en velfortjent pause ettersom vi vender snutene hjemover 11. mai og blir der helt til 21. august. Det er hva vi kaller sommerferie.

Etter returen fra Kauai har det gått slag i slag. Været har vært på topp, så diverse strender har blitt flittig besøkt. Dagen etter returen var vi en tur på skolen før vi matforgiftet Jan i en snurrende restaurant. Etter noen dager på fjortisrosa hestekur var han heldigvis tilbake i toppform. I mellomtiden hadde andre rukket å teste Ala Wai golf course, dykke det dypeste dykket vi har gjort så langt, gjennomføre et vellykka ostekakefabrikkbesøk og sende hjem første pulje. Såvidt det var. Susanne hadde nemlig for anledningen valgt å sette på lyddemper istedenfor alarm for å vekke oss, og hadde det ikke vært for Oles innebygde hane, hadde de nok vært her ennå.

Men de kom seg omsider avgårde, og vi som ble igjen har rukket å besøke de fleste av O'ahus severdigheter. Diamond Head har blitt besteget, på noe over verdensrekorden på 13 minutter, mens vi la planer for resten av tiden. Vi besluttet å leie en bil og reise til North Shore, men fordi vi var så mange som 6, måtte vi ta til takke med en gammel kjenning, den skabbete 8-seteren vi fartet rundt i første gang vi tok samme tur. Nytt for sesongen var at VIP hadde valgt å innrede Pontiacen med et par tusen kakerlakker. Det er jo trivelig med selskap, men vi velger våre venner med omhu. Etter å ha overlevd Kailua - Waikiki etter solen gikk ned, vel vitende om hva som kravlet og krøp rundt bena på oss, bestemte vi oss for å ta en prat med utleier. Susanne holdt en relativt overbevisende tale, og kombinert med et tydelig kroppsspråk tok det ikke lang tid før bilen var byttet ut og leieavtalen forlenget med én dag. Uten tillegg i prisen vel å merke. Dermed fikk vi tid til å utforske større deler av øya og fartet med liv og lyst dagen etter North Shore- turen opp vestsiden. Det var første gang for samtlige, og til tross for de mange hjemløse som har bosatt seg på strendene oppover, fant vi en nydelig strand med morsomme bølger. Her pådro vi oss diverse badeskader som banditt-arm, vinglekne, forstuet hjerte og skrubbsår. Men moro var det.

Dagen etter snorklet vi i akvariet Hanauma Bay, før vi dro videre rundt sørsiden og besøkte Lanikai der de selskapsreisende tok seg en matbit. Stort mer skjedde ikke den dagen, og resten av tiden gikk med på å jobbe med rødfargen i Fort deRussy med sheriff-krus og kjølebager, samt en og annen hvitevare-smadring. Dessuten dro Mona, June og Jan ut med en ubåt og så på haier, skilpadder og andre maritime krek og kom tilbake med helsa og lunsjen i behold. Det eneste som ødela idyllen var Josteins kontinuerlige mottak av spam fra Susannes telefon. Etter én melding hver halvtime i over to døgn bør det ihvertfall ikke være noen tvil om at bordet er klart.