'Elemakule & Luahine

Jostein, Mona, June og Jan ble også som seg hør og bør hentet på flyplassen, og etter en hyggelig pizzafest i leiligheten deres, dro de yngre hjem. Været har vært ganske guffent etter vår smak, men det lot ikke til å skremme de nyankomne vekk fra stranden. Der lå de og mesket seg i skyggen, mens vi drømte om anorakker og varm kakao. Omsider ble det nok stranding for de mest garvede besøkende som pakket sammen sakene sine og dro avgårde på shopping. De nyankomne ville ikke gi slipp på stranden så lett, men rullet istedet inn på en bar og restaurant ved strandkanten og fikk presset i seg en lett amerikansk lunsj. Da kvelden kom var det Duket for besøk på ostekakefabrikken som, grunnet logistikktrøbbel, ble endret til besøk på en annen bar og restaurant ved strandkanten med et litt mindre rigid ventesystem.

Dagen derpå bar det tidlig opp for samtlige, da vi skulle avgårde til naboøyen Kauai. Den tidlige oppstandelsen lot til å falle lettere for de besøkende enn oss, men til flyplassen kom vi og kunne gjøre oss klare for nok en strabasiøs ferd over det ville Stillehavet. Snaue halvtimen senere landet vi i Hageland. Ettersom vi er fler enn de fleste hadde vi for anledningen gått til innleielse av et hus som kunne huse alle som én, istedet for et hotell. Dette var ikke klart før ettermiddagen, så vi benyttet muligheten til å beskue øyen fra leiebilene våre. Etter en svipp oppom Stillhavets Grand Canyon, Waimea Canyon, hvor vi fikk se både fin og ingen utsikt, kjørte vi videre til den munkeselbefengte Poipu Beach. Inspirert av munkene la vi oss strake og snorket til klokken slo hus, og satte så kursen mot brakka. Brakka skuffet ikke, og de siste par dagene har vi nytt livet i skuret med fem soverom, tre og et halvt bad og kjøkken. Tennisbanen, jacuzzien og svømmebassenget i hagen har også bidratt til at folk nå lider av strekkskader i smileregionen.

Kauai lar seg ikke kjøre rundt. Nord- og sørsiden er ikke knyttet sammen av noe bilvei, så eneste mulighet for å få med seg Na'pali-kysten er ved hjelp av fly, båt eller hval. Vi valgte alternativ nummer to og fikk sannelig hvaluta for pengene der vi ble kastet rundt i bølgene, mens vakker natur føk forbi ripa.

Idag er det siste dagen før vi vender snutene tilbake til Oahu. En liten delegasjon har dratt avgårde for å teste kølleføringen på en golfbane som skal være i verdensklasse. Andre bruker tiden på å fordøye intrykkene fra gårsdagens seilas, mens atter andre bare dvasker og hører på Iz. God påske!