Så var det jul igjen

Nå har vi unnagjort alt skolearbeid for dette semesteret. Etter å ha kjempet oss gjennom to eksamener tidligere i uken samt en beinhard presentasjon med Mr. Epleskrott og kompani i dag, er det deilig å kunne finne fram strandhåndklærne og slå følge med de besøkende på strendene rundt om på øya uten å tenke på at vi kanskje burde arbeide med et eller annet gruppearbeid. Vi har nemlig ikke holdt oss for gode for stranden, selv om vi har hatt skolearbeid å få gjort. Susanne og Eirik har benyttet muligheten til å surfe på det flateste vannet Waikiki har å by på, før vi tilbrakte resten av dagen på lesestranden hvor vi forberedte oss mentalt på sesongens siste presentasjon som varte i omlag halvannet minutt per person. Etter å ha psyket oss opp en hel dag har vi hutret oss tilbake til leiligheten og ut igjen for å spise god mat. Temperaturen har ikke vært mer enn 295.15 K et par kvelder her, og det er selvfølgelig uhørt. Vi vurderer å se oss om etter en stilongssjappe om ikke mildværet kommer snart.

Bortsett fra kuldesjokket, det nyankomne besøket og endt semester har det vært relativt rolige dager. Det ble litt ståhei og enda bedre stemning da bagasjen til Sidsel og Eirik (som vi antar er fylt til randen med julegaver) kom til rette to dager etter at den skulle ha vært her. Tross alt finnes det verre ting som kan skje enn at bagasjen blir to døgn forsinket. Den kunne for eksempel blitt tre døgn forsinket eller ikke kommet i det hele tatt, hvorpå det siste eksempelet nok stikker av med en soleklar førsteplass på versthetsskalaen. Forøvrig beklager vi at Lohilohi til tider er seg selv lik, men dette har en sammenheng med middagsvanene vi har lagt til oss nå som besøket er på plass. I det minste venter dere ikke forgjeves.