La oss fortsette der vi slapp. Hallvards mor og bror benyttet sjansen til å gjøre som i fjor og kom på besøk, denne gangen med forsinket bagasje. Samtidig hadde Susanne skumle planer om å snike seg en tur til Norge, men dette kommer vi tilbake til i et senere innlegg. Julen ble feiret med hawaiiansk festivitas da pinnekjøttet dette året hadde blitt offer for lumske tollregler i Los Angeles. Dermed endte vi opp på Ocean House, og mens saftige biffer ble satt til livs der, hadde nissen vært innom og fylt på med gaver under julebenken som for anledningen var pyntet og utsmykket med en kledelig julestjerne på toppen.
Ellers var dagene fylt med strandliv, avslapping og trappegåing. I motsetning til besøket året før ble det ikke like mye øyhopping denne gangen. Det ble faktisk ikke hoppet i det hele tatt. I hvertfall ikke mellom noen øyer. Med fokus på O'ahu ble det tid til å kjøre øya rundt i Audomobilen og se igjen Lost-stranden etc. Det var også tid til å surfe i timesvis mot bølgene på surfebrett og med bølgene med outrigger-kano. Det ble svinset og svanset rundt et nærliggende krater i varierende tempo, og vi fikk anledning til å gå i de aller fleste utendørstrappene på øya. Etter å ha fortalt i det vide og brede om himmeltrappene ble Eirik vekket før hanen og tatt med på turen opp de snaut 4000 trappetrinnene. Med erfaringene fra 
forrige tur i bakhodet gikk trappefinningen nesten for lett, og vi kom oss opp på toppen akkurat idet solen sto opp. Som om ikke det var nok valgte vi å kopiere utflukten med de purunge Hagens + Ollyboy hvor Hanauma Bay ble kombinert med en tur opp Koko Crater. Også på denne utflukten kunne vi høste fruktene av pre-ervervet visdom og hadde med drikke nok til alle. Vel nede fikk vi snorklet i kø og så skilpadder.I det fine været føk dagene avsted og omtrent to uker for tidlig var det på tide å dra hjem til Norge. Ryktene skal ha det til at man merker temperaturforskjeller på 50C.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Vi liker feedback.