Daniel, Maria og det usynlige bordet

Ikke før Sidsel og Eirik hadde pakket sine saker og dratt, var det duket for nytt besøk. Dette er ikke mer enn en halvsannhet ettersom besøket kom etter de hadde pakket, men før de dro. Som de aller fleste sikkert har fått med seg, om ikke annet av det vi antar tittelen på innlegget kommer til å være, bestod dette besøket av familien Barkvin representert ved de unge og lovende Maria og Daniel. Etter å ha vekslet med Hallvards mor og bror, var det duket for slappe dager på Waikiki Beach. Vær- og føremeldinger ble neglisjert da det ble bestemt at vi uansett skulle ligge på stranda og ha det hyggelig. Med jetlag brusende i blodet ble det søvninge kvelder og tidlige morgener på de besøkende. Tre dager senere dukket, ikke overraskende, Susanne opp. I anledning nyttårsaften hadde vi besluttet å feire med biff og potetpuré i leiligheten og rakettbeskuing på tidligere nevnte Waikikistrand, sammen med gjestene, Orestis og den andre Maria'en. Hau'oli makahiki hou til dere alle, i samme tidssone som i forrige innlegg.



Med Susanne på plass var det duket for et par fulle omdreininger på øya. Ettersom det er vinter for tiden, er bølgene fra nord til vest av relativt imponerende størrelse. Waimea Bay og Makaha lignet mer for sentrifugesimulatorer å regne enn rolige badestrender, men hyggelig var det. På øst- og sørsiden var det derimot roligere og vi fikk med oss en fin padletur fra Kailua til Mokulua-øyene. Vannet var forpestet med skilpadder og rev, men til tross for dette, fralandsvind og en halv eskimorulle hygget vi oss også her.

Som seg hør og bør på vinterstid var været ganske varierende, og vi fikk f.eks. sett litt til regnet på retretten fra turen/hvalsafarien til Makapuu Lighthouse, men heldigvis var det som regel sol ettellerannet sted på øya siden fjellene demmer så godt opp for skyene. Som om ikke dét var nok, fylte juleturistene opp alskens aktiviteter, Missouri lå i tørrdokk, og til tider så vi ikke havet for bare maneter. Allikevel fikk vi med oss en hel del, inkludert strender og aktiviteter vi selv ikke hadde prøvd før. Vi fikk kjørt både kano og båt i Waikiki, besøkt Kualoa Ranch, Waimanalo Beach, Diamond Head og Moose's. Vi var nord, sør, øst og vest, og så en skogbrann vi trodde var Obama på en av utfluktene våre.



Etter 14 hyggelige dager, fylt til randen med bordkræsjing, aktiviteter og god mat, pakket Barkvinene snippsekkene og fløy sin kos til det underkjølte nord. Imorgen så spiser vi pottiter og sild, så med andre ord er det tilbake til studenthverdagen. Det er selvsagt uhyggelig, men vi takker for besøkene som har vært og gleder oss over at det ikke er lenge til stadig flere kommer, med Kathrin og Trond som det nyeste tilskuddet til besøksmargen. Husk å pakke kne- og/eller leggbeskyttere (avhengig av høyden opp til respektive haser). Samtidig benytter vi anledningen til å takke Pablopassere og Susebortgjemmere for hjelpen.

Ellers har vi fått Maja på besøk. Hun er fortsatt dansk, bordblind og syntes så lite om leiligheten at hun spurtet i retning fjellene og fant seg en ny kåk så snart solen grydde. Det nye stedet har en port, og det er hun veldig fornøyd med.