Samtidig, på den andre siden av kloden

Som vi nevnte i forrige innlegg, hadde Susanne skumle planer om å reise langt nordover i juleferien. Disse planene ble iverksatt uten at andre enn bror og diverse hundepassere hadde fått snusen i det. Ikke før var siste "eksamen" fullført, satte hun kursen østover. Reisen over Atlanteren gikk uten knirk, men straks flyet begynte å sveve over europeisk, snøbedekt landmasse, meldte problemene seg. Schiphol hadde glemt å gå til innkjøp av brøytebil, og etter en rask avstemning i flyet ble det bestemt at Manchester flyplass var close enough. Susanne var i utgangspunktet positiv og tenkte det var hyggelig for første gang å få sett Manchester, og hun skulle uansett ventet 6 timer i Amsterdam, så tre timers venting i doløs kabin gikk som en lek. Mens hun slo ihjel tiden ved å løse ligninger med fysikkprofessoren ved siden av seg, fant Hallvard og bror Ronny ut at SAS hadde fly fra Manchester til Oslo, så KLM fikk fly sin egen luft.

En dobbelttime senere enn planlagt, og 17 dobbelttimer etter avreise, satt hun bena på den norske tundraen iført tøysko og sommerjakke, og hastet videre til overraskelseskalas hos Kathrin, Trond og Pablo. Selv om gjestene alt var dratt, var det et hyggelig gjensyn. Dagen etter startet friskt med bilbulking og banklunsj, før turen bar videre til Østfold. Ronny hadde arrangert samling med hele familien i anledning framvisning av ny kjæreste. Han hadde ryddet plass bak sofaen til Lohilohus, klar til å overraske de Hagenske foreldre idet de svinset inn døra. Tilfeldigvis ble opptrinnet fanget på kamera:

Dessverre fikk vi derimot ikke fanget det relativt unøytrale ansiktsuttrykket til Kristina, som for anledningen hadde tatt på seg skylapper mens hun hilste på Therese. Ole Magnus var det eneste familiemedlemmet som ikke ble nevneverdig overrasket. Han var mer opptatt med sitt, det vil si bleiefylling, avslapping og andre barnslige behov.

Årets julenisse var en særpisk lastebilsjåfør som stakk innom kvelden før kvelden med to store kofferter. Koffertene likte seg nemlig så godt i Manchester at de takket ja til KLMs tilbud om én natts overnatting og turen MAN-AMS-OSL. Dermed var gaveutdeling uunngåelig i fjor også. På julaften satt Susanne seg i den ubulkede bilen til mor og far, og sledet innom diverse venninner. Spesielt Therese og Madeleine fikk lange masker. Vi refererer her til ansiktsuttrykk - ikke gaver. Julefeiringen fant sted på Mauna Svenske med deilig norsk julemat og hyggelig familieselskap. Vi benytter her anledningen til å ønske alle lesere en Mele Kalikimaka på ekte hawaiiansk tid.

Ellers gikk dagene med på å dulle litt med det nye familiemedlemmet, gjensyn med den norske ohana, harrytur til nabolandet og frysing på turer med en alltid like glad hund. Det var selvsagt bikkjekaldt, og oppholdet ble avrundet med tilbakeføring av kjøter og reparert bil. I motsetning til hjemreisen, gikk den andre hjemreisen som smurt, og etter mange glade timer med tviholding på 2009, ble Susanne kl 1830 HI-tid møtt av en blomstrete velkomstkomité på flyplassen i Honolulu.