Stop requested

Uken som har gått har vært forpestet med diverse besøk. Ingen har besøkt oss, men både Christna og Katrine har fylt øya til randen med uværstiltrekkende dansker. De er trivelige folk, for all del, men så fort de satt bena på vulkansk grunn åpnet himmelen seg, og en guffen 'vog' seg inn over byen. Vog er forkortelse for vulkansk, røykblandet tåke (vulcanic smog), som visstnok skyller innover øyene med ujevne mellomrom. Vi visste selvfølgelig ikke at det var vog vi opplevde, men tåkete var det. Og tre dager uten strandvær er i meste laget.

En av regnværsdagene fylte vi med en aldri så liten tur til Pearl Harbor. Men før vi gyver løs på marinebasen, kan vi berette om et lite busseventyr fra forrige fredag. Etter å ha bestemoret oss i downtown, tok vi bussen tilbake og ble møtt av tre små kinesere. De smilte fra øre til øre og lurte på om vi kjente dem igjen. Vi nikket og smilte tilbake, og ble opplyst om at vi hadde befunnet oss på samme buss som dem tidligere på dagen. Dette er tydeligvis ikke en dagligdags hendelse i Kina, og vi ble velinformert om Chinatowns restauranter. De saftige måltidene de serverer der var blant annet grunnen til at den minste kineseren duppet av bak de rosa brillene sine, mens de andre to lo av ham, dro opp t-skjorta hans og klasket ham på magen. Dette var forøvrig samme dag som den svenske studentorganisasjonen arrangerte 80-talls-fest som de aller fleste skandinaver og annet pakk hadde tenkt seg på. Vi vurderte det, men endte isteden opp med å regne fysikk til klokka slo 13 pm. Tia flyr når man har det gøy.

Pearl Harbor var altså planlagt til lørdagen etter, og vi avtalte med Lillan og Florian at vi skulle dra avsted tidlig for å unngå den verste turiststrømmen. Som sagt, så gjort, og vi troppet opp utenfor Ohia 09:10. Pearl Harbor ligger et stykke unna, men som noen av dere kanskje husker, tar det bare en times tid å komme seg til andre siden av øya, så avstandene er ikke så altfor store. Allikevel bør man beregne minst 3 timer om man skal reise med oss. For å unngå for mange stopp, hoppet vi på en ekspressbuss som selvsagt ekspresserte oss langt forbi havna via den store motorveien. Deretter hoppet vi på en ny buss som ifølge sjåfør nr. 1 skulle ta oss direkte til inngangsporten. Da vi på mystisk vis også nå havnet på motorveien, gikk Hallvard frem til sjåfør nr. 2 og spurte om dette var riktig buss. Det var det selvsagt ikke, og vi havnet et stykke forbi havna, på motsatt side. Endelig kloke av skade, spurte vi før vi gikk på om det var riktig buss, og etter 3 timer på landeveien var vi endelig framme.

Turistdelen av Pearl Harbor er på et vis todelt. Den første delen vi besøkte fokuserte på angrepet på Pearl Harbor, med et museum, film og båttur ut til USS Arizona Memorial. Deretter var fokus mer rettet på angrep fra Pearl Harbor og vi fikk gå ombord i ubåten USS Bowfin og krigsskipet USS Missouri. Til tross for at vi kom dit ganske sent, var det ikke mange turistene å krangle om plassen med. De fleste holdt seg mest sannsynlig innendørs i regnværet. Alt i alt var det en fin utflukt, hvor høydepunktet var ubåten (som forøvrig har vært med i Lost). Bilder dukker nok snart opp i høyremargen.