En dukkert før skolestart

I dette innlegget kan vi by på så mangt. Høydepunktene inkluderer surfing, skole, sunset on the beach og 'mislykka' Diamond Head- tur.

I dag var vi på skolen for andre gang. Vi begynner med andre ord å bli varme i skoletrøya. Vi ble undervist av en advokatfrøken om etikk og noe greier i businessverdenen. Det meste baserer seg på gruppearbeid og diskusjoner mellom gruppene. Trivelig nok, selv om klasserommet var lite og pultene enda mindre. Den jevne bloggleser har nok alt bitt seg merke i at det hadde vært rarere om pultene var større enn klasserommet, men vi mener naturligvis at pultene også er bittesmå. Så små at man knapt har plass til både penn og papir. Stolene henger fast i dem, og dermed har de sikret seg mot at sysler som stolvipping kan bedrives. Men dette var altså andre skoledag. Første skoledag var i går.

Da møtte vi verdens mest motiverende og inspirerende foreleser. Navnet er Brad Harrison, og han klarte i løpet av halvannen time å få folk til å klappe, le og gråte(!). Han flyttet til Hawaii da han var 17 år, og svinset og svanset rundt en stund uten utdanning, både her og på andre øyer, før kona fikk nok og ville tilbake til Honolulu. Uten midler fikk han etter hvert karet til seg noen grader, og er nå visepresident i First Hawaiian Bank og undervisende førsteamanuensis på HPU på kveldstid. Man kan si han ga et ansikt til 'The American Dream', og det var mens han fortalte denne historien at enkelte tok til tårene. Applausen fikk han ved å holde opp et ark det sto 'applause' på, og skratte av og med ham gjorde vi støtt. Fin fyr. Blir spennende å se om han lever opp til forventningene. Før vi busset til skolen rakk vi et par timer på stranda, siden skolen ikke starter før 1715 på mandag og onsdag. Æddabædda.

Tirsdagen var ikke så spenstig, og er derfor utelatt fra de ovennevnte høydepunktene. Denne dagen vasket vi klær, var på stranda og en snartur hos elgen på kveldinga. Elgen er vårt så langt faste tirsdags-utested, også kalt Moose McCuddyBuddy's. Det er ikke det det heter, men vi kaller det det mens vi googler det riktige navnet. Der var det ja, Moose McGillyCuddy's, der drinkene koster $1. Mandagen forbigås i stillhet.

Helgen avsluttet vi med å se live-tjukkaser som spilte ukulele og Horton Hears a Who på gratiskino på stranda, etter en halv omdreining rundt foten av Diamond Head (se fotos). Diamond Head er et stort krater på øya her, med beryktet utsikt. Vi har planlagt et nytt forsøk på å komme oss opp på toppen på søndag. Så har vi som nevnt prøvd å surfe litt. Vi investerte i en instruksjonstime, og med pushstart var det så lett og gøy som bare det. Blir vel muligens litt verre på egenhånd, men det ga i aller høyeste grad mersmak. Penger må spares så planker kan kjøpes.

Forøvrig har vi truffet flere nordmenn enn kakerlakker, men også en del andre folk. Eksotiske arter som svensker og dansker, for eksempel. De som har karet seg gjennom til hit, og er rasende fordi sunset on the beach ikke er nevnt annet enn i første avsnitt, må dessverre ta til takke med at det ikke er noe annet enn kinoøkten på Waikiki beach.

Kom på besøk, da vel :)