Mr. Fancy Pants

Så var det nok en gang torsdag, og selv om bloggen står stille betyr ikke det at ting ikke skjer. Og ettersom hendelser avler blogginnlegg sitter vi her igjen og taster så det superkule vannet skvetter om ørene på oss. Vi har nemlig klart å reprodusere forsøket, og det er vi fornøyd med. I tillegg ryktes det at vannvideoen går sin seiersgang nede i sjette etasje, og folk (Katrine) har begynt å booke tider for visning. Senest i går fikk vi skikkelig iste, og overraskelsen var stor over i tillegg å finne en tysker, for anledningen også kalt Hallvard, på gulvet ikledd Hallvards bukser. Og bedre ble det ikke da en danske kom rekende på døra med et annet par av hans fancy pants. La oss forklare dette bukseparadokset på en redelig måte. I det siste har vi vært plaget av en lei hoste, og Christina kunne anbefale en heksekur man kunne få kjøpt i nærbutikken. Etter å ha blitt fortalt at internett skal bli bedre om en uke, skaffet vi oss et eksemplar av denne kuren. Med såre halser og godt mot satte vi til livs hver vår dose, og ikke før hadde tuten forlatt leppa, så falt vi om og sovnet begge to. Vi våknet av at en fortvilet, utelåst tysker i treningshyre banket på døra flere timer senere. Han hadde verken penger, nøkler eller ID, og la forfjamset frem sin historie.

Her til lands er de uhyggelig nøye på at folk skal kunne legitimere seg til enhver tid, og siden Jan hadde forlagt alle papirer som kunne bekrefte at han var han i sin gjenlåste kåk, spøkte det for Moose McGilliCuddy's. Men med ett kom vi på at Hallvard hadde et førerkort liggende han kunne låne bort. For å gjøre likheten mellom Jan og Hallvard optimal, var det på sin plass at Jan ikledde seg Hallvards bukser. "Hallvard" og Sus gikk så i forveien, og etter trippelsjekk av samtlige navn, samt den vriene "kan du stave etternavnet ditt"-testen, kunne de begge gå videre til $1-land. For ikke å gjøre vaktene mistenksomme, drøyet Hallvard 30min før han gjorde sin entre. På veien ble han overrumplet av en fortvilet danske som ble nektet adgang pga. upassende bukseplagg, men da Hallvard tryllet frem nok et buksepar, kunne de glade og fornøyde gli ubemerket forbi vaktene. Og snipp, snapp snute, så var de tre parene bukse ute.

Buss-selskapet her på øya har nylig fått prisen for å være Amerikas beste buss-selskap, og bussen tar vi til og fra skolen. I tillegg er byen krydret med en god andel uteliggere. Daglig kan man oppleve at noen av disse snakker med seg selv, skriker til tilfeldige forbipasserende eller sovner stående midt i gata, og på mandag på vei hjem fra skolen lå det en dame og sov på setene bakerst i bussen. Dette tok vi ingen stor notis av, men plutselig spratt hun opp og ville ut av bussen. Da bussen ikke var i nærheten av en holdeplass, overså bussjåføren damens febrilske risting i dørene. Det burde han ikke ha gjort. Et par sekunder senere plasket avføringen i gulvet, og en ikke altfor behagelig odør spredte seg naturligvis i hele bussen. Ganske ekkelt.

Ellers har vi vært på lesestranda og på bildebyttefest (se North Shore- bilder) hvor vi fikk servert nydelig Thai-mat ala Katrine. Forøvrig er det litt artig når det er snakk om finans-krisen her, ettersom vi er de eneste som håper at dollaren svekker seg og at oljeprisen skyter i været. Med finance.google.com som startside blir det spennende å se hvilken vei høna sparker.