Superkult vann

I dag skjedde det utroligste. Vi skulle leske oss med et par iskalde iceteas, og grunnet vår store begeistring for ting som er svale, hadde vi dagen i forveien plassert en flaske med springvann i fryseren. Isteen tilberedes ved å blande passende mengder pulver og vann. Hallvard tok fatt på denne utfordrende oppgaven og gjorde store øyne da han så at vannet vi hadde lagt i fryseren ikke var frosset til is. "Nei og nei", sa han, "fryseren må være defekt". Etter å ha befølt flasken kunne han bekrefte at vannet var kaldt nok til istebruk. Nå bør dere holde på hattene. Idet vannet traff istepulveret, frøs det umiddelbart til is! Superkult vann! Hadde det ikke vært for at vi har slik en tung fysikkbakgrunn, ville vi nok ikke drøyet lenge med å ringe 555-HEKS eller lignende, men isteden kunne vi mimre tilbake til de glade fysikk-dager. Betryggende å vite at vannet i springen er sånn passe rent... Dette var så fascinerende at vi ikke så noen annen utvei enn å filme det og legge det ut her:

Men det er ikke bare på kjøkkenet vi har hatt gleden av fysikkmimring. I helgen har både p, V, n, R og T stått i fokus. Etter å, senest på onsdag, ha gitt hverandre digre kors på halsen om at vi ikke skulle prøve oss på noe dykkersertifikat før tidligst januar, meldte vi oss torsdag på et kurs som startet fredag. Nå gjenstår bare én dykkedag og en teoriprøve. På våre dykk (som forøvrig var i lag med danskene Christina og Lillan) har vi sett masse akvariefisk med teite navn, én murene og selvfølgelig slapp vi heller ikke nå unna disse evinnelige skilpaddene. Dere som har våget dere inn på bloggene vi linker til har kanskje allerede sett at det er et par ok steder å dykke her. Så nå regner vi med at iallefall Marita, Peter, Ronny og evt. andre med lappen blir med på en dukkert (om/når dere kommer).

Ellers har vi gledelig nytt til dere som har bitt negler i spenning siden Nummer og kanari. Hallvard har nå endelig fått byttet sitt én måneds klarerings-sertifikat for tuberkulose mot et permanent. Dessuten har vi fått oss Hawaiiske ID-kort hvor både vekt og høyde står oppgitt i obskure enheter som får den norske måleungdom til å tro vi er noen tunge staker. Måske er det enhetsforvirring med high-speed internetten og, det føles ihvertfall slik når vi suser avgårde på veven med svimlende 138kbps. Forresten kommer det "snart" bilder fra North Shore- turen etc.